| Tittel: | Eiendomsskatten på oppdrettsanlegg : Kan grunnrenten i havbruket beskattes gjennom eiendomsskatten? | | Ansvar: | Louise Billie Grønneberg-Fensbekk | | Forfatter: | Grønneberg-Fensbekk, Louise Billie  | | Materialtype: | Bok | | Utgitt: | Oslo : Sjørettsfondet, Nordisk institutt for sjørett, Universitetet i Oslo, 2022 | | Omfang: | 161 sider | | ISBN/ISSN: | 0332-7868 | | Serie: | Marius ; 564 | | Emneord: | Eiendomsskatt / Fiskeoppdrett / Formueskatt / Naturressurser / Utbytte / Vannkraft | | Stikkord: | Eigedomsskattelova (1975) / Eigedomsskattelova (1975) § 3 / Eigedomsskattelova (1975) § 4 / Eigedomsskattelova (1975) § 8 A-2 / HR-2001-646 (Firda Sjøfarmer) / HR-2007-271-A (LKAB II) / LH-2015-32248 / Rt-1912-501 (LKAB I) / Rt-2002-1411 (Firda Sjøfarmer) / Rt-2007-149 (LKAB II) / Skatteloven (1999) § 6-15 / TNETE-2009-98754 | | Note: | Forsidefoto: UiO.
Mariusheftene kan kjøpes via bokbyen.no
Opprinnelig levert som avhanling / masteroppgave ved Universitetet i Tromsø 2021.
| | Innhold: | Forfatterens sammendrag:
Denne avhandlingen ble skrevet ved Sjøretten året 2021–2022, men levert til Universitetet i Tromsø. Avhandlingen er en del av prosjektet Bioshare, som handler om verdifordeling av naturens ressurser til fellesskapet.
Hvordan skattlegge verdiene i havbruket? Fra et lovgiverperspektiv er svaret på avhandlingens problemstilling, «Kan grunnrenten i havbruket beskattes gjennom eiendomsskatten?», bekreftende. Om noe kan skattlegges er i hovedsak en politisk beslutning som ligger hos den lovgivende makt.1 Det er imidlertid ikke særlig interessant, eller tilstrekkelig, å stoppe svaret der. Det er nemlig både juridiske og praktiske utfordringer ved en slik tenkt skattlegging, samtidig som at det finnes holdepunkter for at en slik skattlegging allerede har grunnlag i lov. Det er dette jeg vil undersøke med denne avhandlingen. I det følgende, i denne innledende delen av avhandlingens første kapittel, vil jeg faglig forankre og forsvare mitt valg av tema og problemstilling.
Avhandlingens overordnede problemstilling reiser flere viktige underproblemstillinger. Det første er hvordan bruk av fellesskapets naturressurser blir beskattet i Norge. Her sikter jeg til en bruk som gir store fortjenester, som ved oljevirksomhet og kraftvirksomhet. Denne diskusjonen, samt sentrale begrepsmessige avklaringer for denne avhandlingen, finner jeg hensiktsmessig å drøfte allerede i kapittel 1.2. Det er for å gi leseren nødvendig kunnskap for å forstå innholdet i avhandlingen. Oversikten over resten av framstillingen finnes i kapittel 1.4. Et annet spørsmål er hvordan oppdrettsanlegg ilegges eiendomsskatt i dag. Det er nødvendig å redegjøre for rammene for eiendomsskattlegging av oppdrettsanlegg, for å kunne drøfte denne videre. Videre reises spørsmålet om hvordan eiendomsskatten på vannkraftanlegg virker, og om denne trekker inn verdiene fra vannfallet.
Ved å studere reglene for eiendomsskatt på vannkraftanlegg kan man få innblikk i hvordan eiendomsskatten kan benyttes som en grunnrenteskatt. Fordi oppdrettsnæringen allerede blir skattlagt på flere måter, er det nødvendig å sette eiendomsskatten i system for å se hvordan eiendomsskatten passer inn. Da kan man undersøke om den samlede beskatningen som finnes i dag allerede trekker inn grunnrenten fra næringen, og hvordan en grunnrentebeskattende eiendomsskatt vil fungere i et system. Hvis grunnrenten allerede er beskattet, er det ikke hensiktsmessig å øke beskatningen av denne. Dette ble vurdert i Havbruksskatteutvalget, men siden da har man innført en produksjonsavgift på oppdrettsvirksomhet, endret verdsettingen av oppdrettsselskaper i formuesbeskatningen og gjennomført enda en auksjon for tildeling av oppdrettstillatelser. Derfor aktualiseres en ny vurdering. Gjennom denne avhandlingen vil leseren få innsikt i skattleggingen av oppdrettsnæringen generelt og særlig om eiendomsskatteinstituttet. Sistnevnte er det skrevet lite teori om, og enda mindre om eiendomsskatten på oppdrettsanlegg.
Den overordnede problemstillingen i denne avhandlingen er om den kommunale eiendomsskatten kan brukes som et middel til å beskatte grunnrenten som finnes i oppdrettsnæringen. Oppdrettsanlegg i havet er allerede ilagt eiendomsskatt, og oppgavenbygger videre på denne. Begrunnelsen for valget av eiendomsskatten som «innfallsvinkel» er flere.
For det første vil det være lite hensiktsmessig å vurdere en identisk skatt med den som ble foreslått i Havbruksskatteutvalget.
For det andre er stedbundne verdier, som naturressurser og eiendom, smarte skatteobjekter i en verden som blir mer globalisert. Faste og immobile verdier er vanskeligere å endre i form, flytte over landegrenser eller skjule for skattemyndighetene.
For det tredje virker det som om eiendomsskatten på kraftanlegg fungerer som et verktøy for å trekke inn verdiene fra ressursene i kraftproduksjonen, og det kan tenkes å ha overføringsverdi til oppdrettsanlegg grunnet likheter som tilgang på og bruk av vannressurser. Dette vil jeg se nærmere på i avhandlingen.
For det fjerde har endringer i eiendomsskatten på oppdrettsanlegg blitt foreslått fra kommunalt hold, for å øke inntektene fra denne.
Det kan bety at en kommunal beskatning av verdiene av naturressursene vil møte mindre motstand enn forslaget til Havbruksskatteutvalget. Det vil være en politisk «bakvei» for å øke skattetrykket på oppdrettsnæringen. Endringen som ble foreslått ble imidlertid avvist av Finansdepartementet, noe som pirret nysgjerrigheten min for å studere eiendomsskatten nærmere. Dette kommer jeg tilbake til.
Jeg drøfter ikke om oppdrettskommunene har behov for flere skatteinntekter, fordi det er et politisk anliggende. Spørsmål om fordeling av skatteproveny mellom offentlige aktører kan løses gjennom fordelingsregler kommuner seg imellom, eller mellom stat og kommuner.
Nøkkelord: Grunnrente, oppdrett, oppdrettsanlegg, utbytteskatt
|
|
|