| Tittel: | Europa igjen på leting etter det gode styresett – Demokrati og demokrater, byråkrati og byråkrater i det 21. århundre | | Ansvar: | Av Johan P. Olsen | | Forfatter: | Olsen, Johan P.  | | Materialtype: | Artikkel - elektronisk | | Signatur: | Nordisk administrativt tidsskrift | | Utgitt: | København : DJØF Forlag, 2018 | | Omfang: | S. 45-63 | | Serie: | Nordisk administrativt tidsskrift ; 3/2018 | | Note: | Open access. | | Innhold: | Inspirert av Dr. Rellings velkjente replikk «Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske så tar De lykken fra ham med det samme», rettes oppmerksomheten mot kollektive livsløgner–fortellinger som gjør det mulig å leve med stor avstand mellom idealer og faktiske forhold. I hvilken grad bygger moderne demokratier på livsløgner når det gjelder politisk orden og styresett? Er Europa inne i en periode hvor «etablerte sannheter» og tankemønstre ikke gir mening, slik at noen sier høyt at deres erfaringer ikke passer med dominerende fortellinger? Spørsmålene er provoserende. Men det er gode grunner til å stille dem. De knytter an til demokratienes selvforståelse og grunnleggende debatter om politikkens rolle i samfunnet og den institusjonelle basis for et godt styresett. Spørsmålene er viktige også fordi offentlig refleksjon, kritikk og institusjonalisert opposisjon er viktige endringsfaktorer i europeisk historie. Mens demokratisk legitimitet gjerne knyttes til valgdemokratiet–offentlige valg, politiske partier og folkevalgte organer–legges det vekt på den offentlige forvaltningens betydning for demokratiets virkemåte. Demokratisk legitimitet avhenger ikke bare av beslutninger i folkevalgte organer, men også av hvordan beslutningene forberedes og settes ut i livet. Ut fra et institusjonelt perspektiv er det grunn til å tro at demokratier har ulik evne til erfaringsbasert læring og tilpasning. Sannsynligheten for å utvikle demokratiske livsløgner forventes å variere, og det samme gjelder hvordan demokratier responderer på påstander om livsløgn. Det vil også være uenighet om hva som er «livsløgner». Men jeg diskuterer fire aspekter ved den europeiske politisk-institusjonelle arven: troen på (a) rasjonalitet, kontroll og fremskritt, (b) suverenitet og styringsevne forankret i nasjon, stat og parlament, (c) europeisk enhet og integrasjon og (d) demokratiets endelige seier. | | Del av verk: | Nordisk administrativt tidsskrift (NAT) 3/2018 |
|
|