| Tittel: | Bør Riksrevisjonen fortsatt være Stortingets revisor? | | Ansvar: | Harald Espeli | | Forfatter: | Espeli, Harald  | | Materialtype: | Artikkel - elektronisk | | Signatur: | Nordisk administrativt tidsskrift | | Utgitt: | Oslo : Det Nordiske Administrative Forbund, 2022 | | Omfang: | 17 sider | | ISBN/ISSN: | 2246-1310 | | Serie: | Nordisk administrativt tidsskrift ; 3/2022 | | Emneord: | Fagfellevurdert artikkel / Revisorer / Stortinget | | Stikkord: | Grunnloven § 75 / Riksrevisjonsloven (2004) § 9 | | Note: | Open access, Ceative Commons Attribution 4.0 International License. | | Innhold: | Sammendrag
Høsten 2021 dokumenterte Aftenposten at Riksrevisjonen i 2017 hadde stanset sin igangsatte etterlevelsesrevisjon av sikkerhetsarbeidet på Stortinget på grunn av motstand fra Stortingets presidentskap og direktør. Saken viser at Riksrevisjonen ikke hadde den nødvendige uavhengighet til sin egen oppdragsgiver, men lot den reviderte bestemme hva som skulle revideres. Det er strid med grunnleggende revisjonsprinsipper der hensynet til revisors uavhengighet har blitt vektlagt stadig sterkere de siste tiårene. De mange mediaavsløringer de siste årene av mangelfulle kontrollrutiner knyttet til stortingsrepresentanters reiseregninger, ventegodtgjørelser og pendlerleiligheter viser at Riksrevisjonen ikke har tillagt relevant risiko for tilliten til Stortinget som institusjon tilstrekkelig vekt i sitt revisjonsarbeid. Derfor reises spørsmålet om Riksrevisjonen fortsatt bør være Stortingets revisor. Artikkelen er basert på dokumentanalyse og relevant litteratur.
Nøkkelord: Revisjonsprinsipper, tillit,offentlighet, uavhengighet, Stortinget, Riksrevisjonen
Abstract
In the autumn of 2021, Aftenposten documented that the Office of the Auditor General had suspended its initiated compliance audit of security work in the Stortingetin 2017 due to opposition from the Stortinget's presidency and director. The case shows that the Office of the Auditor General did not have the necessary independence towardsits own client but let the audited decide what should be revised. This is contrary to fundamental auditing principles in which the consideration of the auditor's independence has been given increasing emphasis in recent decades. The many media revelations in recent years of inadequate control routines related to parliamentary representatives' travel expenses, waiting allowances and commuter apartments show that the Office ofthe Auditor General has not given sufficient weight to the relevant risk to confidence in the Stortingetas an institution in its audit work. The question is therefore raised as to whether the Office of the Auditor General should continue to be the Stortinget's auditor. The article is based on document analysis and relevant literature.
Keywords: Auditing principles, confidence, public, independence, Norwegian Parliament, Office of the Auditor General
| | Del av verk: | Nordisk administrativt tidsskrift (NAT) 3/2022 |
|
|