| Tittel: | Mellom resultatstyring og profesjonsverdier |
| Ansvar: | Af Idunn Seland, Elisabeth Hovdhaugen & Nils Vibe |
| Forfatter: | Seland, Idunn  / Hovdhaugen, Elisabeth / Vibe, Nils |
| Materialtype: | Artikkel - elektronisk |
| Signatur: | Nordisk administrativt tidsskrift |
| Utgitt: | København : DJØF Forlag, 2015 |
| Omfang: | S. 44-59 |
| Serie: | Nordisk administrativt tidsskrift ; 3/2015 |
| Geografiske emneord: | Danmark |
| Note: | Open access. |
| Innhold: | Sammendrag: Nasjonale prøver ble innført i den norske grunnskolen i 2004 for å måle elevers grunnleggende ferdigheter. Slike prøver ble i 1988 anbefalt av OECD som ledd i utvikling av kvalitet og lik rett til utdanning i en desentralisert forvaltning av grunnskolen. Prøvene ble møtt med kritikk og motstand, ikke minst fra lærere og rektorer, men også i politisk debatt og opinion. I denne artikkelen tar vi for oss data innsamlet høsten 2012 fra alle nivåer i forvaltningen av nasjonale prøver for å undersøke hvordan nasjonale prøver brukes i styring av kvalitetsutvikling i skolen. Vi viser at rektorene som arbeider med å gjøre nasjonale prøver til skolens felles anliggende, har størst sjanse for at lærerne oppfatter prøvene som et nyttig arbeidsredskap. Lærere uten slik støtte blir alene med ansvaret for resultatene uten at de vet hvordan de skal bruke dem i møte med elevene. Skoleledere kan imidlertid kjenne seg usikre på hvordan de skal omsette resultatene til praktisk arbeid, og flere av dem mangler støtte fra det kommunale eiernivået. Et flertall av lærerne og rektorene mener at nasjonale prøver representerer et godt arbeidsredskap, mens det fremdeles er mange skoler hvor prøveresultatene ikke blir gjort til gjenstand for felles pedagogisk utviklingsarbeid. Dette forteller oss at prøvene anvendes i kvalitetsutvikling ved over halvparten av skolene, mens det fremdeles finnes mange skoler der prøvene har liten eller ingen betydning i det lokale kvalitetsarbeidet som er ment å skulle utfylle kommunenes ansvar for grunnskolen. |
| Del av verk: | Nordisk administrativt tidsskrift (NAT) 3/2015 |