| Tittel: | Økonomiske særtrekk ved stiftelser |
| Ansvar: | Øyvind Bøhren |
| Forfatter: | Bøhren, Øyvind  |
| Materialtype: | Artikkel - elektronisk |
| Signatur: | Nordisk tidsskrift for Selskabsret |
| Utgitt: | København : DJØF Forlag, 2014 |
| Omfang: | S. 1-14 |
| Serie: | Nordisk tidsskrift for Selskabsret ; 3/2014 |
| Emneord: | Selskapsrett / Stiftelser |
| Innhold: | Det finnes ca 7.600 stiftelser i Norge, hvorav den nylig etablerte Olav Thon Stiftelsen er den største. Stiftelser er en utbredt organisasjonsform i mange land, særlig som eiere av næringsvirksomhet. Stiftelsen er et eksempel på en eierløs bedrift fordi ingen interessent i stiftelsen har kontantstrømsrett, dvs. tilgang til overskuddet og egenkapitalen. Slik eierløshet gir stiftelser en styringsmessig ulempe i forhold til bedrifter med eiere. Data fra andre eierløse bedrifter enn stiftelser tyder imidlertid på at eierløse bedrifters styringsulempe kan reduseres hvis bedriften er konkurranseutsatt. Da blir konkurransepress et substitutt for eierskap. Å være eierløs er derfor mer problematisk økonomisk sett når bedriften har markedsmakt enn hvis den må kjempe mot mange andre. Artikkelen diskuterer også spørsmålet om beste eierform, som gjelder hvilken interessent som bør ha både kontrollrett og kontantstrømsrett. Svaret er at eierskapet bør tilhøre den interessenten som er god i eierstyring og som også vil lide mest hvis andre interessenter overtok eierskapet. I årene før innskuddsgaranti og risikoregulering i bankvesenet ga dette eierskapskriteriet gode argumenter for at banker bør være eierløse, slik norske sparebanker fortsatt er. Stiftelser er nok ofte eierløse av andre grunner, slik som at stifteren vil bestemme over sin formue etter sin død. |
| Del av verk: | Nordisk tidsskrift for Selskabsret 3/2014 |