Tittel: | Når fremmer et konkursbo et selvstendig krav med selvstendig foreldelsesfrist? – HR-2019-1073-A (Marine Subsea) |
Ansvar: | Kåre I. Moljord |
Forfatter: | Moljord, Kåre I. |
Materialtype: | Artikkel - elektronisk |
Signatur: | Nordisk tidsskrift for Selskabsret |
Utgitt: | København : DJØF Forlag, 2019 |
Omfang: | S. 47-51 |
Serie: | Nordisk tidsskrift for Selskabsret ; 3/2019 |
Emneord: | Foreldelse / Konkursboer |
Stikkord: | Aksjeloven (1997) § 3-7 / Aksjeloven (1997) § 3-8 / HR-2019-1073-A (Marine Subsea) |
Innhold: | The article discusses a ruling issued by the Norwegian Supreme Court in which the court held that a bankruptcy estate for the purposes of statute of limitation did not pursue a claim against the former CEO independently of a claim the company itself might have filed against the former CEO. A claim from the company against the former CEO was time barred prior to the bankruptcy. In consequence, the court held that the claim from the estate was time barred. The author calls for new legislation to protect the best interest of the creditors. The author represented the bankruptcy estate.
Det hender at et konkursbo reiser krav mot tidligere ledelse med grunnlag i rettsstridige forhold som ligger mer enn tre år tilbake før konkursen. Dersom kravet var foreldet på konkursdebitors hånd før konkursen, oppstår spørsmålet om konkursboet har en selvstendig foreldelsesfrist. HR20191073A (Marine Subsea) gjelder et slikt tilfelle.1 Konkursboet anførte her at daglig leder i Marine Subsea hadde medvirket til beslutning om og gjennomføring av visse avtaler som boet hevdet var ugyldige etter aksjeloven (asl.) § 38. Konkursboet anførte videre at daglig leder pliktet å tilbakeføre selskapets vederlag etter asl. § 3-7 annet ledd til konkursboet, fordi daglig leder forstod eller burde ha forstått at avtalene var ugyldige. Konkursboet anførte også at det forelå et interessefellesskapet mellom daglig leder og flertallet av styrets medlemmer, og at dette medførte at selskapets interesse i å fremme tilbakeføringskrav mot daglig leder ikke var blitt ivaretatt før konkursen. |
Del av verk: | Nordisk tidsskrift for Selskabsret 3/2019 |