| Tittel: | Kommentar til Høyesteretts dom HR-2019-1986-A om nedbemanning i «Telenor-saken» | | Ansvar: | Av Tarjei Thorkildsen | | Forfatter: | Thorkildsen, Tarjei  | | Materialtype: | Artikkel - elektronisk | | Signatur: | Juridika Innsikt | | Utgitt: | Oslo : Universitetsforlaget, 2020 | | Serie: | Juridika Innsikt | | Emneord: | Juridika ekspertkommentar | | Stikkord: | Arbeidsmiljøloven - AML (2005) § 15-7 / Hovedavtalen LO-NHO § 8-2 / HR-2019-1986-A (Telenor) | | Innhold: | Høyesteretts «Telenor-dom» HR-2019-1986-A om nedbemanning får betydning for all nedbemanning, og direkte betydning for tariffbundne virksomheter i nedbemanningsprosesser der man avgrenser utvalgskrets. Dommen vil helt sikkert diskuteres mye fremover.
Avgrensning av utvalgskretsen ved nedbemanning kan være helt avgjørende for hvem som må forlate virksomheten. Høyesteretts dom i Telenor-saken 29. oktober 2019 er foreløpig siste autoritative rettsavgjørelse på området. Denne saken gjelder fastleggelse av utvalgskrets ut fra ansiennitetsprinsippet i Hovedavtalen LO-NHO § 8-2 («Hovedavtalen»).
Her modifiserer Høyesterett sine egne uttalelser i den tidligere Posten II-dommen om at utvelgelseskriterier, herunder ansiennitet, i alle fall ut fra saklighetskravet i aml. § 15-7, ikke har noen plass ved fastsetting av krets. I Telenor-dommen vektlegger Høyesterett harmoni med Arbeidsrettens tolkning av hovedavtalenes ansiennitetsbestemmelser. Dommen etterlater spørsmålet om Høyesterett også innenfor lovens område har forlatt læren som ble uttalt i Posten II. Saken foranlediget imidlertid ingen nærmere avklaring av vekten av ansiennitet som utvelgelseskriterium, som har vært mye diskutert etter Høyesteretts dom i Skanska-saken tidligere i 2019. | | Del av verk: | Juridika Innsikt 2020 |
|
|