Rettsinfo

Tittel:	Arbeidsavtalens stilling ved tariffavtaleovergang og Høyesteretts dom i Grefsenhjemmet-saken
Ansvar:	Jan Fougner
Forfatter:	Fougner, Jan
Materialtype:	Artikkel - elektronisk
Signatur:	Juridika Innsikt
Utgitt:	Oslo : Universitetsforlaget, 2022
Serie:	Juridika Innsikt
Emneord:	Arbeidsrett / Individuelle arbeidsavtaler / Juridika ekspertkommentar / Tariffavtaler
Stikkord:	Arbeidstvistloven (1915) / Arbeidstvistloven (1915) § 3 / Arbeidstvistloven (1927) § 6 / Arbeidstvistloven (2012) § 6 / Arbeidstvistloven (2012) § 8 / ARD-1916-17 / ARD-1926-110 / ARD-1926-110 / ARD-1928-113 / ARD-1939-132 / ARD-1951-132 / ARD-2002-17 / Hovedavtalen LO–NHO (2018-2021) § 3-7 / HR-1996-71-B (Rogalandsmeieri-dommen) / HR-1996-80-A / HR-2021-1193-A (Grefsenhjemmet) / LB-2019-146054 (Grefsenhjemmet) / Rt-1996-1218 (Rogalandsmeieri-dommen) / Rt-1996-1696 / TOSLO-2017-71806 (Grefsenhjemmet)
Innhold:	Tariffavtaler har gjennom de siste 100 årene vært det klart viktigste reguleringsinstrument for arbeidsrettslige betingelser. Tariffavtalens grunnleggende oppgave er å sørge for arbeidsfred og etablere ufravikelige lønns- og arbeidsbetingelser for de arbeidsforholdene som er omfattet av tariffavtalen. I denne hundreårsperioden har det utviklet seg en omfattende praksis knyttet til arbeidsavtalens stilling ved overgang fra en tariffavtale til en annen. Utgangspunktet er at reguleringen på individnivå er en refleks av tariffavtalens og den enkelte ansatte må derfor finne seg i at lønn eller andre arbeidsvilkår både kan gå opp eller ned[i]. Bortsett fra særlige lovregler som gir tariffavtaler ettervirkning, så avhenger spørsmålet om individuell regulering i tariffløse perioder eller ved bortfall av særavtale, på tilsvarende måte av hva tariffavtalen bestemmer. Det vanlige er at tariffavtalens materielle lønns- og arbeidsvilkår videreføres i perioden hvor tariffavtalen reforhandles. Slik tariffavtalt ettervirkning er imidlertid ingen nødvendig konsekvens av hverken tariffavtalen eller det forhold at tariffavtalens vilkår inngår som ufravikelige betingelser i de individuelle arbeidsavtalene. Mange tariffavtaler kan sies opp til bortfall og altså uten ettervirkning – oppsigelse av særavtaler til bortfall er det vanligste - og utgangspunktet er da at både den kollektive regulering og den individuelle virkningen bortfaller[ii]. At dette er sikker rett følger av tariffpartenes langvarige praksis, det fremgår av arbeidstvistlovens forarbeider og av både Arbeidsrettens- og Høyesteretts praksis. (Juridika Innsikts innledning)
Del av verk:	Juridika Innsikt 2022