| Tittel: | Kommentar til Høyesteretts dom i «Forskersaken», HR-2020-2017-A | | Ansvar: | Kaja Skille Hestnes | | Forfatter: | Hestnes, Kaja Skille  | | Materialtype: | Artikkel - elektronisk | | Signatur: | Juridika Innsikt | | Utgitt: | Oslo : Universitetsforlaget, 2020 | | Serie: | Juridika Innsikt | | Emneord: | Arbeidstakere / Immaterialrett / Juridika ekspertkommentar / Patentrett | | Stikkord: | Arbeidsmiljøloven - AML (2005) § 14-12 / Arbeidstakeroppfinnelsesloven (1970) § 4 / Arbeidstakeroppfinnelsesloven (1970) § 7 / HR-2020-2017-A (Forsker-dommen) / HR-2020-2109-A (Semco) / Skadeserstatningsloven (1969) § 2-1 | | Innhold: | Som følge av EUs vikarbyrådirektiv ble det i 2013 innført et krav i norsk rett om at arbeidstakere innleid fra bemanningsforetak skal likebehandles når det gjelder blant annet lønn, jf. arbeidsmiljøloven § 14-12 a første ledd bokstav f. Hva som er omfattet av lønnsbegrepet, har imidlertid vært uavklart helt siden implementeringen, blant annet har det vært usikkert hvorvidt lønnsbegrepet også omfatter bonusordninger på selskapsnivå. Høyesteretts avsa den 2. november i år dom i den såkalte Semco-saken. I dommen, HR-2020-2109-A slår Høyesterett fast at innleide arbeidstakere også vil kunne ha krav på selskapsbonus. Høyesteretts avgjørelse innebærer følgelig en viktig avklaring av innleides rettigheter i lys av likebehandlingskravet, med tilhørende plikter for både bemanningsforetakene og innleievirksomhetene. Høyesteretts avgjørelse vil også sette en stopper for den diskusjonen som har pågått mellom partene i arbeidslivet, blant annet må det nå være avklart at det ikke er et vilkår for kravet til likebehandling at ytelsen knytter seg direkte mot den konkrete arbeidsutførelsen til den enkelte. | | Del av verk: | Juridika Innsikt 2020 |
|
|