| Tittel: | Arealbytte og transport langs vei i jordbruket = Land exchange and transport along roads in agriculture | | Ansvar: | Klaus Mittenzwei | | Forfatter: | Mittenzwei, Klaus  | | Materialtype: | Artikkel - elektronisk | | Signatur: | Kart og plan | | Utgitt: | Bergen : Universitetsforlaget, 2020 | | Omfang: | S. 218-238 | | ISBN/ISSN: | 0447-3278 | | Serie: | Kart og plan ; 4/2020 | | Emneord: | Jordbruk / Jordskifte | | Innhold: | Abstract
A constant reduction in the number of active farms and more or less persistent agricultural area on a national basis leads to increased transport and emissions of greenhouse gases in agriculture. How great is the potential for reduced transport costs and lower emissions, and under what conditions can it be triggered? The problem is approached through an economic model with detailed information about farms, parcels and the road network in two Norwegian regions with different agricultural systems: grain production in Åsnes and Våler, and milk production in Voss. The results indicate that costs and emissions can be halved under certain criteria. Soil and yield potential as well as cooperation between farmers appears to be crucial to achieving better land allocation. Improved land allocation can be profitable and climate-friendly in itself, but is expected to have a limited effect on agriculture’s total economy and climate challenges.
Keywords Transport costs land fragmentation greenhouse gas emissions milk grain
Innledning
Strukturendringen i norsk jordbruk har pågått i lang tid, og fører til stadig færre bruk. Med tilnærmet uendret jordbruksareal i Norge innebærer dette at bruksstørrelsen øker. Mens et bruk disponerte 147 daa i gjennomsnitt i 1999, økte det 20 år senere til 252 daa (SSB 2020a, 2020b). En nødvendig konsekvens er økt transport langs vei mellom bruk og areal. Et eksempel er melkeproduksjonen der større besetninger krever at fôr høstes lenger unna fjøset og husdyrgjødsel transporteres tilbake over lengre avstander. Riktignok kan økt transport motsvares av mindre arbeid i fjøset slik at det for den enkelte bonde kan lønne seg å leie areal selv om det ligger et godt stykke unna bruket. Selv om økt transport under visse forutsetninger kan lønne seg økonomisk, vil det føre til et høyere dieselforbruk og utslipp av klimagasser. Hiironen og Nuikkanen (2014) viser at fortsatt strukturrasjonalisering i Finland vil nærmest doble gjennomsnittlig avstand fra bruk til areal, fra 3,3 km i 2011 til 6,0 km i 2020. Spørsmålet er derfor likevel om en mer hensiktsmessig fordeling av jordbruksareal mellom bruk vil kunne redusere både transport langs vei og utslipp av klimagasser. | | Del av verk: | Kart og plan 4/2020 |
|
|