| Tittel: | Bioøkonomiens geografi og geografiske målkonflikter : The geography of the bioeconomy and conflicting aims | | Ansvar: | Svein Olav Krøgli, Misganu Debella-Gilo og Wenche E. Dramstad | | Forfatter: | Krøgli, Svein Olav  / Debella-Gilo, Misganu / Dramstad, Wenche | | Materialtype: | Artikkel - elektronisk | | Signatur: | Kart og plan | | Utgitt: | Bergen : Universitetsforlaget, 2020 | | Omfang: | S. 104-120 | | ISBN/ISSN: | 0447-3278 | | Serie: | Kart og plan ; 2/2020 | | Emneord: | Naturressurser | | Innhold: | Et sentralt tema i bioøkonomien er overgangen fra fossile ressurser til fornybare, biologiske ressurser. Viktig i denne prosessen er målet om å redusere utslipp av klimagasser (Departementene 2016; McCormick & Kautto 2013). Samtidig er det uttalt at man tenker at bioøkonomien skal bidra til at vår videre utvikling blir mer bærekraftig. I Regjeringens bioøkonomistrategi fra 2016 heter det blant annet: «En nasjonal satsing på bioøkonomi skal fremme økt verdiskaping og sysselsetting, reduserte klimagassutslipp, og mer effektiv og bærekraftig utnyttelse av de fornybare biologiske ressursene. Det skal gis prioritet til tiltak som antas å kunne ha en nasjonal effekt både på verdiskaping/sysselsetting og reduserte klimautslipp og/eller mer effektiv og bærekraftig ressursutnyttelse» (Departementene 2016, s. 9). Underforstått ligger det også en forutsetning om at utviklingen av bioøkonomien slik den er beskrevet, baserer seg på økt produksjon og uttak av bioressurser (Departementene 2016, f.eks. s. 11), selv om det også er ekstra fokus på en mer effektiv utnyttelse blant annet basert på en teknologiutvikling (f.eks. OECD 2009; European Commission 2012; Bjørkhaug et al. 2018).
The development of a new bioeconomy implies an increased need for renewable biological resources. This means that more of the existing biomass will be harvested and a larger land area is likely to be utilized. While it is widely acknowledged that this increased harvest and production must be sustainable, it must also be acknowledged that there are some potential challenges. For example, there may be different aims targeting the same area. To meet this challenge in an informed approach, we argue that geographical data and spatial analyses are key. We exemplify this through a study in which we utilize the spatial distribution of produced biomass from agriculture and forestry, together with the location of threatened species from the Norwegian Red List of Species. In our analyses we demonstrate that there is a spatial overlap between the most productive land for forestry and agriculture. At the same time, a high occurrence of threatened species is also found in these areas. We conclude that analysing the geography of conflicting aims is important. It documents the importance of spatial data, and findings from this type of analyses need to be included in bioeconomy decision making.
Keywords: Land use, biodiversity, agriculture, forestry, conflicting aims, spatial analysis | | Del av verk: | Kart og plan 2/2020 |
|
|