| Tittel: | Praktisering av plan- og bygningslova § 12-7 nr. 13 (fordeling av planskapt netto verdiauke) i planforvaltninga : Provisions in Norwegian Zoning Plans for the Distribution of Net Added Plan Value Among Landowners | | Ansvar: | Cathrine Liss Hoddevik og Terje Holsen | | Forfatter: | Hoddevik, Cathrine Liss  / Holsen, Terje | | Materialtype: | Artikkel - elektronisk | | Signatur: | Kart og plan | | Utgitt: | Oslo : Universitetsforlaget, 2025 | | Omfang: | S. 24-40 | | ISBN/ISSN: | 0447-3278 | | Serie: | Kart og plan ; 1/2025 | | Emneord: | Plan- og bygningsrett / Planlegging / Vitenskapelig publikasjon | | Stikkord: | Plan- og bygningsloven (2008) § 12-7 / Plan- og bygningsloven (2008) § 12-7 nr.13 | | Note: | Open access CC BY 4.0 Attribution 4.0 International. | | Innhold: | Sammendrag
I reguleringsplanar er det høve til å gi føresegner om fordeling av planskapt netto verdiauke (pbl. § 12-7 nr. 13). Om dette er gjort, og det blir levert krav til jordskifteretten, er det opp til jordskifteretten å fordele verdiauken mellom eigedommane. Lovparagrafen er forma som eit val planmynda har om å gi ein deontisk «skal-føresegn». Hensikta bak innføringa av lovparagrafen var å lette plangjennomføring. Slike føresegner kan forståast som institusjonelle utsegner, høvesvis som reglar, normer og strategiar. Lovparagrafen er utforma som en regel. Brot har en konsekvens. Planen kan ikkje gjennomførast utan at verdiauken er fordelt. Gjennom verkemiddelet møtest spelereglar om økonomiske verdiar for kvar einskild eigedom og spelereglar for varetaking av fellesverdiane i samfunnet. Det har så langt mangla ei oversikt over kva planmynda ønskjer å oppnå gjennom verkemiddelet, og korleis føresegnene er utforma. Analysen viser at fordeling av verdiar – økonomisk rettferd mellom eigedomar – er planmynda sin primære intensjon. Omsyn til plankvalitet og plangjennomføring – varetaking av fellesverdiar – var ikkje like framståande. Analysen viser også at den deontiske «skal-føresegna», i institusjonell teori forstått som «reglane i spelet», primært er brukt som strategi. Planmynda ønskjer å oppmode eigarane til frivillige avtalar om økonomisk fordeling, dvs. ein deontisk «kan-føresegn». I «gongen i spelet» skjer det ei institusjonell tilpassing.
Nøkkelord: planskapt netto verdiauke, planmynda, føremål, institusjonell tilpassing
Abstract
Norwegian municipalities are entitled to introduce legally binding provisions in zoning plans for the distribution of net added plan value among landowners. If these are introduced, the Land Consolidation Court shall distribute the value between affected properties. The statutory section is shaped as a choice for the planning authority to provide a deontic “shall” provision for the purpose of facilitating plan implementation. Such provisions can be understood as institutional statements, respectively as rules, norms and strategies. The legal clause is formulated as a rule. Violations have consequences. Plan implementation is not possible unless added value is distributed. In summary, the analysis shows that consideration of economic justice between properties is stated as the primary intention when municipalities adopt plans where such provisions are made. Consideration of the plans’ substantive quality and feasibility was not as prominent. Furthermore, the deontic “shall” provision, understood in institutional theory as the “rules of the game”, is used by municipalities as a strategy, encouraging owners voluntarily to agree on the economic distribution of added values, i.e., a deontic “may” provision. In this “play of the game”, institutional adaptation takes place.
Keywords: net added value from rezoning, planning authority, consideration, institutional adaptability | | Del av verk: | Kart og plan 1/2025 |
|
|