| Tittel: | Utskiftningen på Madla : The Land Consolidation at Madla | | Ansvar: | Børge Aadland | | Forfatter: | Aadland, Børge  | | Materialtype: | Artikkel - elektronisk | | Signatur: | Kart og plan | | Utgitt: | Oslo : Universitetsforlaget, 2022 | | Omfang: | S. 242–262 | | ISBN/ISSN: | 0447-3278 | | Serie: | Kart og plan ; 3/2022 | | Emneord: | Vitenskapelig publikasjon | | Stikkord: | Utskiftningsloven (1821) | | Geografiske emneord: | Madla | | Innhold: | Sammendrag
Utskiftningsloven (1821) har blant annet vært kritisert for ikke å stille krav om situasjonskart – noe som medførte at det i begrenset grad ble laget slike kart. I forbindelse med 200-årsjubileet for utskiftningsloven (1821) i 2021 ble det gjort et stort arbeid med å samle inn de situasjonskartene som likevel ble utarbeidet i forbindelse med noen av utskiftningene etter utskiftningsloven (1821). Analyser av disse situasjonskartene og de tilhørende utskiftningsdokumentene kan gi oss en bedre forståelse av de prosessuelle og materielle forholdene knyttet utskiftningsloven (1821) – slik at kritikken mot loven kanskje kan nyanseres. Med utgangspunkt i et casestudium av utskiftningen på Madla analyseres derfor de prosessuelle og materielle forholdene i denne artikkelen. Analysene viser at både leilendingene, husmennene og forpakterne ble inkludert i prosessen med å komme til enighet. Utskiftningen på Madla innebar at teigblandingen i innmarken ble utskiftet, og fellesskapet i utmarken ble oppløst. Situasjonskartet som ble utarbeidet i forbindelse med utskiftningen, viser de nye grensene som ble etablert mellom leilendingsbrukene og husmannsplassene, og at grensene mot nabogårdene ble bekreftet. Situasjonskartet inneholder også informasjon om hvordan forholdene var før utskiftningen. I lys av disse analysene bør derfor kritikken mot utskiftningsloven (1821) nyanseres.
Nøkkelord: Utskiftning, situasjonskart, eiendomsgrenser
Abstract
The Land Consolidation Act (1821) has, among other things, been criticized for not making it mandatory to make Situation Maps – which meant that a limited amount of such maps where made. In the celebration of the 200th anniversary of the Land Consolidation Act (1821) in 2021, a huge workload was invested in collecting these Situation Maps that were nevertheless made in some of the Land Consolidation cases. Analysis of these Situation Maps and the Land Consolidation documents can give us a better understanding of the procedural and material conditions enshrined in the Land Consolidation Act (1821) – so that criticism of the Act might be nuanced. Based on a study of the Land Consolidation at Madla, the procedural and material conditions are analysed in this paper. The analyses show that the tenant farmers (leilendinger), the cotters (husmenn) and leaseholders (forpaktere) were all included in the process of reaching an agreement. The Land Consolidation at Madla meant that the small fields of arable land were consolidated, and the common outlying fields was divided into exclusive outlying fields. The situation map that was prepared in connection with the Land Consolidations case shows the new boundaries that were established between the different farms (tenant farms and the cotter farms), and the boundaries to the neighbouring farms were confirmed. The situation map also contains information about how conditions were before the Land Consolidation. In light of these analyses, the criticism of the Land Consolidation Act (1821) should be nuanced.
Keywords: Land Consolidation, Land Consolidation Act (1821), situation maps, boundaries | | Del av verk: | Kart og plan 3/2022 |
|
|