Rettsinfo
  • Portal
  • Søk
    v
  • Min konto
  • Logg på
  • Marcdata
  • RIS
  • Referanse
Tittel:Om utskiftningene og kartene som ble utarbeidet etter utskiftningsloven av 1821 : The land consolidation cases and maps that were made according to the Land Consolidation Act of 1821
Ansvar:Lars Kvestad, Per Kåre Sky, og Børge Aadland
Forfatter:Kvestad, Lars / Sky, Per Kåre / Aadland, Børge
Materialtype:Artikkel - elektronisk
Signatur:Kart og plan
Utgitt:Oslo : Universitetsforlaget, 2022
Omfang:S. 199–222
ISBN/ISSN:0447-3278
Serie:Kart og plan ; 3/2022
Stikkord:Utskiftningsloven (1821)
Innhold:Sammendrag
Utskiftningsloven (1821) var den første særskilte utskiftningsloven som var landsdekkende. Et av formålene med loven var å legge til rette for at flest mulig saker skulle løses i minnelighet, uten at saken måtte behandles av forlikskommisjonene eller domstolene (i første og andre instans). I ettertid har kritikken mot loven blant annet vært knyttet til at det ikke var krav om kart og kartlegging. Ettersom de fleste utskiftninger etter utskiftningsloven (1821) ble gjennomført i minnelighet (ofte uten at de ble tinglyst i etterkant) og uten kartlegging, er det lite kunnskap om hvordan disse ble gjennomført og kartene som ble laget. I denne artikkelen vil vi vise hvor vi finner slike kart, hvem som har utarbeidet kartene, hva de inneholder, og hvordan de blir brukt i dag.

Arkivene vi har undersøkt, er jordskifterettens kartarkiv, Kartverket, Statsarkivene, Lovdata Pro, Gunnerusbiblioteket, DigitaltMuseum, Væringsaasens samling, privatpersoner, Nasjonalbibliotekets kartsenter, Opplysningsvesenets fonds kartsamling, og ulike publikasjoner (herunder blant annet bygdebøker og andre lokalhistoriske tidsskrifter). Utskiftningskartene etter utskiftningsloven (1821) var ikke standardisert og varierer derfor i innhold. Det som en finner i alle kartene, er eiendomsgrenser, eiendomsutformingen og yttergrensene for utskiftningen. I tillegg blir det i artikkelen vist til karteksempler som viser detaljer, som grensemerker med tilhørende nummer eller bokstaver, lengdemål, bruksrettsgrenser, bebyggelse, veger, steingjerder, vannløp, innmark/utmark, målestokk, tittelfelt (gårdsnavn, årstall, karttegner), kartforklaringer (eierne, stedsnavn og teiger/parseller), nordpil. Artikkelen avslutter med noen refleksjoner om hvilken betydning kartene kan ha i dag.

Nøkkelord: Utskiftning, Utskiftningskart, Kartarkiv

Sammendrag
The Land Consolidation Act (1821) was the first nationwide special statutory regulation of land consolidation. One of the purposes of the Act was to facilitate as many out-of-court settlements as possible, without involving the Local Settlement Commission or the Court (which acted as the first and second court of competent jurisdiction, respectively). As most of the land consolidation cases were carried out as out-of-court settlements and often without registration, there is scarce knowledge of how these were executed. In retrospect, criticism of the Act among other things has been that mapping was not mandatory, but some land consolidation maps have been made. We will present where to find such maps, who the mapmakers were, what kind of information can be found in the maps and how the maps are being used today.

We have found a limited number of maps at the Land Consolidation Courts Archive, The Norwegian Mapping Authority, The Regional State Archives of Norway, Lovdata Pro, The Library of Gunnerus, DigitaltMuseum, The Collection of Væringsaasen, with private persons, The Map Centre at the National Library of Norway, The Norwegian Church Endowment map collection and different publications (especially books on local history and other local history journals). The Land Consolidation Act (1821) did not have any standardization for the maps made for the land consolidation cases, and that is why the maps vary in content. What one finds in most of the maps is property boundaries, the properties and the outer boundaries for the land consolidation case. In this article there are also given examples of maps that show details such as boundaries markers (often given by numbers or letters), length measurements, right-of-use boundaries, buildings, roads, stone fences, watercourses, cultivated and uncultivated land, map scale, title field (farm name, year and map-makers name), map explanations (owners/users, local names and plots/parcels) and compass directions. The article concludes with some reflections on the importance the maps can have today.

Keywords: Land Consolidation Act of 1821, Land Consolidation, Land Consolidation, Map, Map Archives
Del av verk:Kart og plan 3/2022

Vedlegg:- Idunn