Rettsinfo
  • Portal
  • Søk
    v
  • Min konto
  • Logg på
  • Marcdata
  • RIS
  • Referanse
Tittel:Skyldkravet i konkurranseretten – mot et objektivt ansvar for systemsvikt?
Ansvar:Erling Hjelmeng & Jørn Jacobsen
Forfatter:Hjelmeng, Erling / Jacobsen, Jørn
Materialtype:Artikkel - elektronisk
Signatur:Tidsskrift for rettsvitenskap
Utgitt:Oslo : Universitetsforlaget, 2021
Omfang:S. 3-45
Serie:Tidsskrift for rettsvitenskap ; 1/2021
Emneord:Foretaksstraff / Konkurranserett / Objektivt ansvar
Innhold:Sammendrag
Artikkelen analyserer skyldkravet i konkurranseretten med bakgrunn i strafferetten og forvaltningsretten. Fremstillingen viser at skyldkravet etter konkurranseloven står i en spenning mellom formuleringen av skyld i EU- og EØS-konkurranseretten på den ene siden og norsk strafferettslig og forvaltningsrettslig tradisjon på den andre. En hovedforskjell består i at EU-domstolen har knyttet skyldvurderingen direkte opp til juridiske personer, mens den på nasjonalt nivå har vært knyttet til fysiske personer som handler på vegne av en juridisk person. Foretaksansvaret etter norsk rett har likevel blitt objektivisert, og artikkelen setter både nasjonal rett og EU-konkurranserett inn i en kontekst preget av utvikling mot en egen form for foretaksskyld eller et systemansvar. Artikkelen påviser videre at det i konkurranseretten er en nær sammenheng mellom skyld og subjektive elementer i de konkurranserettslige normene. Videre påvises det at EU-domstolen ikke har vært konsekvent i sin formulering av skyldkrav og skyldgrader, og det fremlegges noen mulige forklaringer på dette.

Nøkkelord: skyldkrav, foretaksstraff, administrative sanksjoner, konkurranserett, konkurransebegrensning

Engelsk sammendrag
This article analyses the requirement of fault in EU and Norwegian Competition Law, on the background of criminal law and the la won administrative sanctions. We demonstrate that there is a tension between the criminal law tradition (adopted by administrative law) and the approach taken by the Court of Justice of the European Union. It is argued that the EU-law approach forms part of a development towards a genuine concept of fault attributable to undertakings, in the sense of a strict liability for system failure. As well, we demonstrate that the concept of fault is heavily integrated in the substantive norms of EU Competition law, but also a lack of consistency in the formulation of the concept of fault in the case-law of the CJEU.
Del av verk:Tidsskrift for rettsvitenskap 1/2021

Vedlegg:- Juridika
- Idunn