| Tittel: | Magnus Lagabøtes Landslov etter 1800 : Medievalisme i lovgivning og rettsvitenskap |
| Ansvar: | Dag Michalsen |
| Forfatter: | Michalsen, Dag  |
| Materialtype: | Artikkel - elektronisk |
| Signatur: | Tidsskrift for rettsvitenskap |
| Utgitt: | Oslo : Universitetsforlaget, 2024 |
| Omfang: | S. 533–599 |
| Serie: | Tidsskrift for rettsvitenskap ; 3/2024 |
| Emneord: | Lovgivning / Rettshistorie / Rettsvitenskap / Vitenskapelig publikasjon |
| Stikkord: | Grunnloven § 94 / Landslova (1274) |
| Innhold: | Kong Magnus Lagabøtes Landslov ble vedtatt først i 1274 og ble den sentrale lovboken i Norge frem til 1687 da Christian Vs Norske Lov avløste den. Grunnlovens § 94 krevde en ny sivil- og straffelovbok etter 1814, noe som bare ble vedtatt for strafferett, og noen sivillovbok kom ikke i stand. Selv om Landsloven som lovbok ikke var en viktig rettskilde etter 1687, var den likevel nærværende på ulike måter. Denne artikkelen undersøker – for første gang samlet – oppfatninger om Landsloven etter 1800. Et sentralt teoretisk begrep i artikkelen er rettslig medievalisme. Med dette siktes det til de måter som man gjennom 1800- og 1900-tallet gjorde Landsloven til en referanse for rettslige og historiske tenkemåter som inngikk i det aktørene selv oppfattet som moderne rett og rettsvitenskap. Et første hovedpunkt i artikkelen dreier seg Stortingets kobling etter 1814 av å drive frem på sammen gang en ny sivillovbok og en kildekritisk utgivelse av norsk middelalderrett. Gjennom 1800- og 1900-tallet var debatter om Landsloven viktige for å forstå premisser for moderne lovgivning, og Landsloven fikk tilskrevet egenskaper som reflekterte skiftninger i norsk samfunns- og rettshistorie. Artikkelen avsluttes med en betraktning om Landslovens 750-årsjubileum i 2024.
Nøkkelord: Magnus Lagabøters Landslov, rettslig medievalisme, Grunnlovens § 94s krav til lovbok og Norges gamle Love, rettslig germanisme, rettshistoriografi om norsk rettshistorie |
| Del av verk: | Tidsskrift for rettsvitenskap 3/2024 |