| Tittel: | Besittelseslærens historie i skandinavisk rettsvitenskap |
| Ansvar: | Anders Parmann |
| Forfatter: | Parmann, Anders  |
| Materialtype: | Artikkel - elektronisk |
| Signatur: | Tidsskrift for rettsvitenskap |
| Utgitt: | Oslo : Universitetsforlaget, 2023 |
| Omfang: | S. 557–585 |
| Serie: | Tidsskrift for rettsvitenskap ; 5/2023 |
| Emneord: | Historie / Rettsvitenskap / Tingsrett / Vitenskapelig publikasjon |
| Geografiske emneord: | Danmark / Norge / Skandinavia / Sverige |
| Innhold: | Sammendrag
Artikkelen viser hvordan debatten om besittelse fikk fotfeste i juridisk litteratur i de skandinaviske landene, og hvordan en lære som i stor grad var hentet fra tysk juridisk teori, fikk plass i rettsvitenskapen i de skandinaviske landene. Diskusjonen om læren dominerte tingsrettslige juridiske teorier i hundre år. I dag er diskusjonen om læren nesten helt borte i Norge og Danmark. I Sverige blir temaet fremdeles diskutert. Debatten om læren har konsentrert seg om noen hovedspørsmål. For det første har det vært diskutert hva som skulle til for at noe skal regnes som besittelse, og hvilke konsekvenser det skulle få å være besitter. For det andre om det var grunnlag for å utvikle en enhetlig lære om besittelse i ulike rettsforhold. Spørsmålet om det skulle utvikles en enhetlig lære, har nær sammenheng med diskusjonen om hvilke kilder og metoder som skulle aksepteres i rettsvitenskapen. Blant disse var det spørsmål om hvor stor vekt man kunne legge på historiske kilder, og om det var rettsvitenskapens oppgave å lete etter og konstruere allmenngyldige begreper. Artikkelen undersøker hvordan sentrale tingsrettslige forfattere i Skandinavia vurderte disse spørsmålene.
Nøkkelord: besittelse, rettsvitenskapshistorie, tingsrettshistorie |
| Del av verk: | Tidsskrift for rettsvitenskap 5/2023 |