| Tittel: | Begrepet rettslig handleevne i norsk og nordisk rett | | Ansvar: | Katrine Kjærheim Fredwall | | Forfatter: | Fredwall, Katrine Kjærheim  | | Materialtype: | Artikkel - elektronisk | | Signatur: | Tidsskrift for rettsvitenskap | | Utgitt: | Oslo : Universitetsforlaget, 2024 | | Omfang: | S. 172–213 | | Serie: | Tidsskrift for rettsvitenskap ; 1/2024 | | Emneord: | Personrett / Vitenskapelig publikasjon | | Geografiske emneord: | Danmark / Finland / Island / Norden / Norge / Sverige | | Innhold: | Sammendrag
Artikkelen argumenterer for behovet for en alminnelig, nordisk personrett i tillegg til sektorspesifikk spesiell personrett. Med personrett siktes det særlig til spørsmålene om hvem som kan være aktør i rettssystemet, og hvilken kompetanse aktørene har. I artikkelen analyseres det juridiske begrepet «rettslig handleevne/retlig handleevne/rättshandlingsförmåga». Forståelsen av begrepet er grunnleggende for å kunne avgjøre en fysisk persons kompetanse til å utøve sine rettigheter og plikter i rettssystemet. Artikkelen redegjør for den rettshistoriske og internasjonale utviklingen av begrepet, og konkluderer med at begrepet har fått en modernisert betydning i Norden. I dag er det nordiske utgangspunktet at enhver voksen person har full rettslig handleevne så sant handleevnen ikke er begrenset som følge av dom eller vedtak. Dette i motsetning til tidligere der man anså at den rettslige handleevnen kunne svinne hen som følge av faktiske forhold som alder, sykdom, skade eller redusert utvikling. Det kan imidlertid fortsatt være forskjell på en formell og en reell rettslig handleevne. Statene har i ulik grad gitt regler og satt i verk tiltak for å sikre gjennomføring av den reelle retten til å utøve den rettslige handleevnen. Regelutviklingen har på dette området kommet lengst i Norge. Statenes adgang til å opprettholde regler som fratar rettslig handleevne, berøres også. Denne adgangen eksisterer i hele Norden, men adgangen benyttes mest i Sverige, mindre i Danmark og minst i Norge.
Nøkkelord: alminnelig personrett, rettssubjekt, rettslig handleevne, rettsevne, CRPD
The article analyses the concept of legal capacity in three Nordic jurisdictions. The article concludes that all adults in the examined jurisdictions as a starting point have full legal capacity. However, due to different Nordic regulations of the right to support, there are nevertheless differences in the degree of compliance with the right to legal capacity in CRPD art. 12. Due to slightly different rules and even more differing praxis, the degree of limitation of legal capacity varies from country to country. In the light of the stateʼs obligations to fulfil the human rights treaties, the differences are difficult to explain or defend. The article also gives a historic and international background for the legal development in the field. The article focuses on Norwegian, Danish, and Swedish law, and covers Finnish and Icelandic law to a certain extent. | | Del av verk: | Tidsskrift for rettsvitenskap 1/2024 |
|
|