| Innhold: | Sammendrag
Denne artikkelen gjennomgår all ankeinstanspraksis vedrørende det å på ulikt vis få fornærmede til å utføre handlinger med seg selv som svarer til seksuell omgang. Denne typen seksuallovbrudd har vært straffebelagt i Norge i 22 år. Gjennom en empirisk undersøkelse belyser jeg innholdet i, og utviklingen av, seksuallovbrudd der gjerningspersonen ikke er fysisk involvert i selve seksualomgangen. Artikkelen viser at det har skjedd en vesentlig endring i disse sakene underveis i perioden. Det som kan kalles internettovergrep utgjør en stadig større andel, i motsetning til overgrep der gjerningspersonen selv er fysisk til stede der den seksuelle omgangen foregår. Artikkelen gir dermed et bilde av hvordan digitalisering og utbredelse av ny teknologi innvirker på et bestemt rettsområde. I tillegg til karakteristikker ved handlingene som hører innunder subsumsjonsspørsmålet, gir artikkelen også en analyse av hvilke straffutmålingsmomenter som vektlegges av ankeinstansene i disse sakene. Et slikt innblikk er relevant i seg selv fordi det finnes få empiriske analyser av straffutmåling i Norge, men også fordi det gir ny innsikt i domstolenes vurderinger i slike saker. Seksuallovbruddsfeltet er på flere måter et krevende felt å navigere i, både for lovgiver og domstolene. Med denne artikkelen ønsker jeg å bidra til en mer opplyst forståelse av, og kanskje debatt rundt, lovbrudd der fornærmede utfører handlinger med seg selv tilsvarende seksuell omgang.
English abstract
This article reviews all Norwegian appeal court cases where victims in some way have been made (through persuasion, manipulation or coercion) to act on themselves in a way that constitutes a sexual offence. This type of indirect offense has been punishable in Norway since 2000. The article sheds light on the specific makeup of and the dynamic development of these cases, where the perpetrator has not been in direct physical contact with their victim. I show that there has been a significant change in these cases since this kind of offence was first introduced. What we might call online abuse cases constitute an increasing proportion of the total cases, in contrast to cases where the perpetrator has been physically present at the same location as the victim. The article is therefore a study of the impact of digitalization and new technologies on a specific legal field. In addition to issues concerning legal subsumption, the article also looks closely at the various specific sentencing arguments that are emphasized by the appeal court in these cases. This analysis of legal practice is relevant in itself, because there are few available analyses of Norwegian sentencing practice, but also because it proves the opportunity to assess whether the courts evaluate these cases in a uniform and stable way. Sexual offences is in many ways a challenging legal field, for the legislature as well as the courts. The aim of this article is to contribute to a more sophisticated understanding of, and perhaps also inspire debate around, the specific legal phenomenon of sexual offences where victims somehow are made to perform acts on themselves that constitute a sexual offence.
Nøkkelord: seksuallovbrudd, seksuell omgang med seg selv (SOMS), internettovergrep,empirisk rettsforskning |