| Tittel: | Tinglige rettigheter | | Ansvar: | Viljar Johnsen Nerheim | | Forfatter: | Nerheim, Viljar Johnsen  | | Materialtype: | Artikkel - elektronisk | | Signatur: | Tidsskrift for rettsvitenskap | | Utgitt: | Oslo : Universitetsforlaget, 2024 | | Omfang: | S. 218-307 | | Serie: | Tidsskrift for rettsvitenskap ; 2/2024 | | Emneord: | Obligasjonsrett / Tingsrett / Vitenskapelig publikasjon | | Innhold: | En nærmest samlet skandinavisk rettslitteratur er enig om at konseptene tinglige og obligatoriske rettigheter, og skillet mellom dem, i det vesentlige er forlatt. Kanskje kan et nytt perspektiv på dette temaet gjøre det nødvendig å tenke om igjen. Artikkelen viser hvordan disse konseptenes romerrettslige opphav har blitt tolket upresist i både skandinavisk og internasjonal juridisk teori: Skillet mellom tinglige og obligatoriske rettigheter handlet ikke om rettighetens innhold (rettsvirkning) eller rettighetens omsetningsbeskyttelse. I stedet bygger skillet materielt sett på hvordan pliktsubjektet for en rettighet fastsettes, uten at dette har sammenheng med begrepsjuridisk eller substansiell tenkning. Artikkelen viser at det i formueretten er to hovedfremgangsmåter for fastsettelsen av pliktsubjektet for en rettighet: enten (1) ut fra hvem som inngikk i det rettsstiftende faktiske forholdet, eller (2) ut fra hvem som har den tilstrekkelige rådigheten over en ting. Artikkelens teori er at «obligatorisk» (1) og «tinglig» (2) – riktig forstått – er betegnelser som speiler denne rettslige realiteten. Grensedragningen trekkes på rettighetsfunksjonsnivå, ikke på primærrettighetsnivå. Uavhengig av terminologi er artikkelens materielle hovedpåstand at dette fundamentale skillet for hvordan pliktsubjektet for rettigheter fastsettes, er underkommunisert, og at det kan forklare aspekter ved formueretten som helt eller delvis tidligere har stått uforklart. I artikkelen testes påstandene opp mot det moderne formuerettslige landskapet.
Nøkkelord: tinglige rettigheter, obligatoriske rettigheter, tinglig, obligatorisk, sondring, spesialitetsprinsippet, in rem in personam | | Del av verk: | Tidsskrift for rettsvitenskap 2/2024 |
|
|