| Tittel: | Naturrett i Norge ca. 1814–1840 : Også en historie | | Ansvar: | Marius Mikkel Kjølstad | | Forfatter: | Kjølstad, Marius Mikkel  | | Materialtype: | Artikkel - elektronisk | | Signatur: | Tidsskrift for rettsvitenskap | | Utgitt: | Oslo : Universitetsforlaget, 2023 | | Omfang: | S. 3-89 | | Serie: | Tidsskrift for rettsvitenskap ; 1/2023 | | Emneord: | Historie / Naturrett / Rettsfilosofi / Rettslære / Rettsvitenskap / Universiteter / Vitenskapelig publikasjon | | Personer som emne: | Schweigaard, Anton Martin (1808-1870) / Stang, Frederik (1808-1884) | | Innhold: | Sammendrag
Ifølge et utbredt syn i norsk historieforskning var norsk rettstenkning i perioden etter 1814, da Det juridiske fakultet i Christiania startet sin virksomhet, utdatert og «gammeldags». Den første generasjonen universitetsjurister holdt nemlig fast ved en naturrettstradisjon som, har det blitt hevdet, nettopp rundt 1814 ble utradert ellers i Europa. Ifølge denne fortellingen skjedde det imidlertid et brudd rundt 1830 da en ny generasjon med blant andre Anton Martin Schweigaard i spissen lanserte en mer «pragmatisk», «empirisk» og «realistisk» rettslære. I artikkelen utfordres denne historiefortellingen. Det argumenteres for at store deler av forskningen har vært preget dels av et noe begrenset empirisk grunnlag, dels av en pragmatisk fortolkning av kildematerialet – hvilket har resultert i et lite realistisk bilde av norsk rettstenkning i tiårene etter 1814. Inspirert av nyere rettshistorisk forskning på 1800-tallets naturrett i Tyskland dekonstrueres premisset om at naturretten etter 1814 var noe «gammeldags». Deretter gjennomgås naturrettslitteratur og naturrettsundervisning – både formelle rammer og faktisk undervisningsvirksomhet – i perioden med et nytt blikk. Det vises særlig at naturretten spilte en viktig rolle i den juridiske undervisningen, men med en gradvis nedgang og deretter et brudd, men da først i 1844. Videre argumenteres det for at man ikke finner noe anti-naturrettslig oppgjør hos flere aktører som ofte har blitt presentert som «realister», blant annet Frederik Stang d.e., men heller en kritikk av det aktørene oppfattet som ensidige liberale og frihetsorienterte teorier om rett og stat. Artikkelen avslutter med en kort beskrivelse av naturrettsbruddet rundt 1844 samt gjenopplivelsen i 1853, da faget fikk en mer distinkt historisk profil.
Nøkkelord: alminnelig rettslære, norsk rettstenkning, rettsvitenskapshistorie, historiografi, juridisk undervisning, universitetshistorie | | Del av verk: | Tidsskrift for rettsvitenskap 1/2023 |
|
|