| Tittel: | Utledes EØS-statenes plikter av EU-lovgivning eller av traktatreglene om likebehandling og fri bevegelighet? | | Ansvar: | Torkell Sætervadet | | Forfatter: | Sætervadet, Torkell  | | Materialtype: | Artikkel - elektronisk | | Signatur: | Tidsskrift for rettsvitenskap | | Utgitt: | Oslo : Universitetsforlaget, 2025 | | Omfang: | S. 387–454 | | Serie: | Tidsskrift for rettsvitenskap ; 4/2025 | | Emneord: | EU / EØS / Harmonisering / Vitenskapelig publikasjon | | Innhold: | Sammendrag
Trygdeskandalen avdekket at verken forvaltningen eller domstolene bestandig treffer i vurderingen av hvilke EØS-rettslige plikter staten er underlagt. Feil har oppstått fordi den EØS-rettslige prøvingen av nasjonalt regelverk har skjedd på ukorrekt eller utilstrekkelig grunnlag. STX-sakskomplekset og hyttekarantenesaken viser at liknende feil kan oppstå på andre rettsområder. Denne artikkelen undersøker om statenes plikter i relasjon til et bestemt rettsspørsmål følger av diskriminerings- og restriksjonsforbudene i EØS-avtalens hoveddel, EØS-innlemmet EU-lovgivning, eller begge deler. Artikkelen behandler også den parallelle problemstillingen om EU-statenes plikter tilsvarende følger av primærrett, sekundærrett eller begge deler. Undersøkelsen tar utgangspunkt i homogenitetsmålsettingen i EØS og de EU-rettslige prinsippene om kompetansefortrengning og EU-rettens forrang. Betydningen av valgt reguleringsteknikk, herunder reguleringens dybde og bredde, blir særlig analysert. Endelig undersøkes om det har betydning for rettsgrunnlagenes anvendelighet at nasjonal rett i randsonen av sekundærrettens virkeområde kan hindre sekundærrettens fulle og effektive virkning.
Nøkkelord: EU-rett, EØS-rett, koordinering, gjensidig anerkjennelse, primærrett, sekundærrett, kompetansefortrengningsprinsippet, effet utile
Abstract
The Norwegian social security scandal revealed that neither the administrative authorities nor the courts consistently identified the state’s obligations under EEA law. Judicial review of national law in light of the EEA Agreement has, in some cases, been conducted on an incorrect or incomplete basis. The STX case complex, as well as litigation concerning quarantine requirements during the Covid-19 pandemic, has shown that similar errors can arise in other areas of law. This article examines whether the obligations of EEA states derive from the rules on equal treatment and free movement in the main part of the EEA Agreement, EU legislation incorporated into its annexes, or from both sources. It also considers the parallel question of whether the obligations of EU Member States likewise stem from EU primary law, EU secondary, or both. The analysis takes as its starting point the EEA’s principle of homogeneity, the principle of primacy of EU law and the effect of the EU’s exercise of competence in a specific field. Particular attention is paid to the significance of the chosen regulatory technique, including the scope and intensity of the regulatory measures. Finally, the article considers whether it is relevant to the applicability of these legal bases that national rules lying at the periphery of secondary legislation might hinder its full and useful effect.
Keywords: EU law, EEA law, harmonisation, coordination, mutual recognition, primary law, secondary law, principle of pre-emption, effet utile | | Del av verk: | Tidsskrift for rettsvitenskap 4/2025 |
|
|