| Innhold: | Sammendrag
Artikkelen undersøker i hvilken grad sanksjoner utgjør en skranke for anerkjennelse, fullbyrdelse og gyldighet av sivile rettsavgjørelser. Problemstillingen oppstår særlig der norske domstoler i utgangspunktet har en plikt til å anerkjenne og fullbyrde en sivil rettsavgjørelse fra en annen jurisdiksjon, men hvor anerkjennelsen og fullbyrdelsen strider mot sanksjoner – eksempelvis frystiltak – fra FN, EU eller enkeltstater. Problemstillingen kan også oppstå ved ugyldighetssøksmål mot voldgiftsdommer. Rettslig sett reiser dette hovedsakelig spørsmål om rekkevidden av ordre public-normen i tvisteloven § 19-16 og voldgiftsloven § 46, som gjennomfører henholdsvis Luganokonvensjonen artikkel 34 og New York-konvensjonen artikkel V, samt voldgiftsloven § 43. I artikkelen diskuteres forholdet mellom FN-sanksjoner, EU-sanksjoner og unilaterale sanksjoner ved operasjonaliseringen av ordre public-normen, og artikkelen argumenterer for at vurderingen blir ulik avhengig av om fullbyrdelsen som sådan er sanksjonsstridig eller sanksjonsbruddet foreligger i det underliggende rettsforholdet. Artikkelen diskuterer et spenningsfelt mellom prosessretten, folkeretten, EU-retten og strafferetten som særlig har blitt satt på spissen etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022, og som det finnes lite litteratur og rettspraksis om, selv om problematikken i stadig økende grad dukker opp i det praktiske rettsliv. Artikkelen tar utgangspunkt i norsk rett, men vurderingene har i stor grad overføringsverdi til andre jurisdiksjoner, særlig i EU/EØS.
Nøkkelord: ordre public, anerkjennelse og fullbyrdelse, ugyldighetssøksmål
Abstract
The article discusses the impact of sanctions on the recognition, enforceability and validity of judgements and arbitral awards. The issue particularly arises when the court, at the outset, has an obligation to recognise and enforce a decision from another jurisdiction, but such recognition and enforcement violates UN, EU or unilateral sanctions. Similar questions may arise in relation to motions for annulment of arbitral awards. The issue predominantly raises questions regarding the interpretation of the public policy doctrine in Section 19-16 of the Norwegian Dispute Act and Section 46 of the Norwegian Arbitration Act, incorporating Article 34 of the Lugano Convention and Article V of the New York Convention, respectively, as well as Section 43 of the Norwegian Arbitration Act. The article discusses the relationship between UN, EU and unilateral sanctions and argues for a distinction between sanctions violations caused by the enforcement itself and sanctions violations in the underlying contract. The article discusses tensions between procedural law, international law, EU law and criminal law that have become particularly topical following Russia’s invasion of Ukraine in 2022, but nevertheless lack comprehensive coverage in literature and case law. The article is primarily based on Norwegian law, but has significant relevance to other jurisdictions, particularly in the EU/EEA.
Keywords: Sanctions, public policy, recognition and enforcement, invalidity, civil procedure, private international law |