Tittel: | Norsk statsstøtte til ullproduksjon | Ansvar: | Åshild Eliassen | Forfatter: | Eliassen, Åshild | Materialtype: | Artikkel - elektronisk | Signatur: | EuroRett | Utgitt: | Oslo : Lovdata, 2023 | Omfang: | S. 6-7 | Serie: | EuroRett ; 3/2023 | Emneord: | Landbruk / Statsstøtte | Stikkord: | E-1/22 / EØS-avtalen Artikkel 61 / EØS-avtalen Artikkel 62 / EØS-loven (1992) | Innhold: | EFTA-domstolen avsa 24. januar 2023 dom i sak E-1/22. Saken er en anke over ESAs frifinnende vedtak om norsk statsstøtte til ullproduksjon.
Sakens bakgrunn Norge har siden 50-tallet hatt en støtteordning for norske sauebønder med formål å fremme sauehold som en viktig del av norsk landbruk og produksjon av kvalitetsull. Ordningen ble fastsatt i forskrift i 1993, som siden har blitt erstattet og revidert flere ganger. Forskriften fra 2008 er gjeldende i dag. Den nye forskriften er mer generelt utformet, og overlater til Landbruksdirektoratet å gi rundskriv om hvordan ordningen skal gjennomføres. Norsk ull klassifiseres etter systemet Norsk Ullstandard, som utgjør grunnlag for betaling til bonden. I 2017 ble støtteordningen endret, slik at den kun omfatter de elleve høyeste kvalitetsklassene av de tidligere 16. Dette var et resultat av forhandlinger mellom staten og jordbruket. Støtten utbetales gjennom ullstasjonene Norilia og Fatland. Norilia er eid av det norske statlige Nortura SA.
De britiske selskapene G. Modiano Limited og Standard Wool klaget inn Norges støtteordning til ESA, med påstand om at den var i strid med EØS-avtalens artikkel 61. Klagerne påsto også at endringene i støtteordningen i 2008 utgjorde en så vesentlig endring av støtteordningen at det utgjorde en ny støtte. ESA konkluderte med at støtteordningen utgjør eksisterende støtte som ble iverksatt før EØS-avtalens ikrafttredelse.
10. januar 2022 anla G. Modiano Limited og Standard Wool søksmål om opphevelse av ESAs vedtak av 9. november 2021. | Del av verk: | EuroRett 3/2023 |
|
|