| Tittel: | Kvinners rett til å nekte militæret. Har kvinner som har avgitt militær villighetserklæring «angrerett»? | | Ansvar: | Vigleik M. Aas | | Forfatter: | Aas, Vigleik M.  | | Materialtype: | Artikkel - elektronisk | | Signatur: | Kritisk juss | | Utgitt: | Oslo : Universitetsforlaget, 2006 | | Omfang: | S. 48-55 | | Serie: | Kritisk juss ; 1/2006 | | Emneord: | Kvinner / Militærnektelse | | Stikkord: | Militærnekterloven (1965) / Vernepliktsloven (1953) § 3 / Vernepliktsloven (1953) § 4 | | Note: | kritisk-juss/2006/1/artikkel/aas | | Innhold: | Vernepliktsloven av 17. juli 1953 nr. 29 gjelder i utgangspunktet bare for menn, jamfør lovens § 3. Etter en lovendring i 1979 fikk imidlertid kvinner anledning til frivillig å gjøre tjeneste i de militære styrker på lik linje med menn, og til frivillig å underkaste seg mobiliserings- og tjenesteplikten som gjelder for menn, jamfør vernepliktsloven § 4 fjerde ledd. I praksis gjøres dette ved at kvinner etter tre måneders tjeneste må undertegne en villighetserklæring. Militærnekterloven av 19. mars 1965 nr. 3 har imidlertid ingen åpning for at kvinner kan nekte tjeneste. Det er etter denne loven bare plikttjeneste som kan nektes, og kvinner har ikke plikttjeneste.
Spørsmålet i denne sammenhengen er hvordan mobiliserings- og tjenestepliktige kvinners stilling er i en krigssituasjon, dersom de inntar et militærnektersstandpunkt. Kvinnen har med andre ord kommet til et militærnekterstandpunkt etter at hun har undertegnet villighetserklæringen. |
|
|