| Innhold: | Artikkelen gjør opp status etter 20 år med en EØS-harmonisert konkurranselov i Norge. Det første hovedtemaet er nettopp den materielle harmoniseringen med EØS-retten, og vanskelighetene med å realisere en identisk rettstilstand. I sin tur leder dette til redusert forutberegnelighet, og kan lede til at atferd som er positiv for konkurransen, avskrekkes. For det andre problematiseres sanksjonssystemet, som står i en mellomstilling mellom forvaltningsrett og strafferett. Det etterlyses mer overgripende regler om forvaltningssanksjoner etter norsk rett, og det påvises at det norske sanksjonssystemet fremstår som fragmentert sammenlignet med EU- og EØS-retten.
The article reviews the status after 20 years with an EEA-harmonised Norwegian Competition Act. It is established that the harmonisation has only partially been successful. In turn, this leads to reduced legal certainty and may potentially deter efficient behaviour. Further, the article discusses the sanctioning system under the Act, which appears as a hybrid between criminal and administrative law. More comprehensive rules on administrative sanctions and procedures are called for. Compared to the rules on sanctions and procedures under EU- and EEA-law, the Norwegian system appears fragmented.
Nøkkelord: EØS-harmonisering, administrative sanksjoner, domstolsprøving, beviskrav
Keywords: Competition Law, harmonisation, administrative sanctions, judicial review, standard of proof |