| Tittel: | EØS, Norge og demokratiet | | Ansvar: | Erik Oddvar Eriksen | | Forfatter: | Eriksen, Erik Oddvar  | | Materialtype: | Artikkel - elektronisk | | Signatur: | Kritisk juss | | Utgitt: | Oslo : Universitetsforlaget, 2009 | | Omfang: | S. 230-243 | | Serie: | Kritisk juss ; 3/2009 | | Note: | kritisk-juss/2009/3/artikkel/eriksen | | Innhold: | Nasjonalt selvstyre var et av de tyngste argumentene mot norsk medlemskap i Den europeiske unionen (EU). Sikring av selvråderett, folkestyre og demokrati var det i særklasse viktigste nei-argumentet i 1994.
Kristen Ringdal, «Velgernes argumenter», i Anders Todal Jenssen og Henry Valen (red.), Brussel midt imot , Oslo (1995), side 51.Credoet var at nordmenn ikke skulle styres av andre lover enn dem som de selv fattet. Dermed ble den tidligere inngåtte EØS-avtalen (Det europeiske økonomiske samarbeidsområde), som var ment å være en midlertidig foranstaltning, Norges formelle og varige tilknytningsform til EU. Den hadde trådt i kraft et knapt år før den siste EU-avstemningen. For mange av dem som var skeptiske til EU-medlemskap, ble EØS-avtalen oppfattet å være et mindre onde – en avtale som ville sikre Norge tilgang til EUs indre marked og samtidig minimere vår suverenitetsavståelse.
Enkelte vil hevde at Nei til EU vant i 1994, men har tapt hver dag siden den gang. I dag er det slik at Norge ikke b |
|
|