| Tittel: | Var det Tuppen eller Lillemor som begynte? | | Ansvar: | Terje Gerhard Andersen | | Forfatter: | Andersen, Terje Gerhard  | | Materialtype: | Artikkel - elektronisk | | Signatur: | Kritisk juss | | Utgitt: | Oslo : Universitetsforlaget, 2024 | | Omfang: | S. 161–170 | | Serie: | Kritisk juss ; 2-4/2024 | | Emneord: | Arbeidsrett / Konflikter / Varsling / Vitenskapelig publikasjon | | Stikkord: | Arbeidsmiljøloven - AML (2005) / Arbeidsmiljøloven - AML (2005) § 2 A-3 | | Innhold: | Artikkelen tar for seg utfordringer knyttet til håndteringen av konflikter i arbeidslivet, med særlig søkelys på det psykososiale arbeidsmiljøet og varsling. Den viser hvordan det norske arbeidsmiljøregelverket har utviklet seg, fra å konsentrere seg om det fysiske arbeidsmiljøet til også å inkludere psykososiale forhold. Et uforsvarlig arbeidsmiljø betraktes som et lovbrudd som kan varsles om, i henhold til varslingsreglene.
Forfatteren peker på utilsiktede konsekvenser av regelverket, der konflikter mellom ansatte ofte rettsliggjøres gjennom varsler om et dårlig psykososialt arbeidsmiljø. Dette fører til tid- og ressurskrevende undersøkelser, der fokuset er på å tildele skyld fremfor å løse selve konflikten. Slike prosesser forverrer ofte situasjonen i stedet for å bedre den.
Forfatteren mener det er behov for en endring i tilnærmingen til konfliktsaker. Målet bør være å løse konflikten, ikke å finne ut hvem som startet den. Lovteksten bør derfor tydeligere klargjøre både omfanget og innholdet i arbeidsgivers plikt til å undersøke saken, og arbeidsgivers ansvar for å gjenopprette et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.
The article addresses challenges related to handling workplace conflicts, with a particular focus on the psychosocial work environment and whistleblowing. It highlights how Norwegian work environment regulations have evolved from focusing on physical working conditions to also encompassing psychosocial factors. An unsafe work environment is considered a legal violation that can be reported under whistleblowing regulations.
The author points to unintended consequences of the regulations, where conflicts between employees are often escalated into legal disputes through complaints about poor psychosocial conditions. This leads to time-consuming and resource-intensive investigations that focus on assigning blame rather than resolving the conflict. Such processes often worsen the situation instead of improving it.
The author argues that a change in approach to conflict cases is needed. The goal should be to resolve the conflict, not to determine who initiated it. The legislation should more clearly define both the scope and content of the employer’s duty to investigate, as well as their responsibility to restore a fully safe and healthy work environment.
Nøkkelord: arbeidskonflikt
Keywords: employment law, Working Environment Act, conflict in the work place, whistleblowing | | Del av verk: | Kritisk juss 2-4/2024 |
|
|