| Tittel: | Kan selvkostprinsippet påberopes av den enkelte borger ved beregning av offentlige gebyrer? | | Ansvar: | Elin Sarai | | Forfatter: | Sarai, Elin I.  | | Materialtype: | Artikkel - elektronisk | | Signatur: | Kritisk juss | | Utgitt: | Oslo : Universitetsforlaget, 2021 | | Omfang: | S. 141-179 | | Serie: | Kritisk juss ; 3/2021 | | Emneord: | Fritidseiendommer / Gebyrer / Kommuner | | Stikkord: | Forurensningsloven (1981) § 34 | | Note: | Open access. | | Innhold: | Sammendrag:
En rekke statlige og kommunale tjenester finansieres helt eller delvis ved bruk av gebyrordninger der den klare forutsetningen i lovverket er at uten særskilt hjemmel skal brukerne verken betale for noe annet eller mer enn de faktiske kostnadene (selvkost) ved den aktuelle tjenesten. Men i hvor stor grad styrer selvkostprinsippet fastsettelsen av gebyrer i den enkelte sak?
I denne artikkelen belyses selvkostprinsippets betydning for fastsettelsen av avfallsgebyrer for fritidseiendommer (hytter), og forfatterens konklusjon er at forurensningsloven § 34 pålegger kommunene å legge selvkostprinsippet til grunn ved fastsettelse av gebyrer for den enkelte fritidseiendom. Gjennomgangen av en rekke kommunale gebyrvedtak viser at avfallsgebyr for hytteeiendommer baseres på relativt vilkårlige kriterier. Grunnen til at det er interessant å gjennomgå regelverket for avfallsgebyrer for hytter, er at eiere av slike eiendommer ikke har stemmerett i hyttekommunene, og mangel på velgerkontroll kan føre til at gebyrer veltes over på denne gruppen. Spørsmålet om selvkostprinsippet kan påberopes av den enkelte borger ved fastsettelse av gebyrer, har så vidt vites ikke tidligere vært behandlet i juridisk teori.
Nøkkelord: avfallsgebyrer, delingsgebyrer, selvkostprinsippet, vann- og avløpsgebyrer, tilknytningsgebyrer
Engelsk sammendrag:
A number of state and municipal services are financed in whole or in part through the use of fee schemes where the clear precondition in the legislation is that without special legal basis, users shall not pay for anything other than the actual costs (full cost) of the service in question. But to what extent does the full cost-principle govern the determination of fees in the individual case ?
This article sheds light on the importance of the full cost-principle for the determination of waste fees for holiday properties (cottages), and the author’s conclusion is that section 34 of the Pollution Control Act (forurensningsloven) requires municipalities to use the full cost-principle when determining fees for the individual holiday property. The review of a number of municipal fee decisions shows that waste fees for cottage properties are based on relatively arbitrary criteria. The reason why it is interesting to review the regulations for waste fees for cabins is that owners of such properties do not have the right to vote in the cabin municipalities, and a lack of voter control can lead to fees being overturned to this group. The question of whether the full cost-principle can be invoked by the individual citizen when determining fees has barely been previously discussed in legal theory.
Keywords: the full cost-principle, surveying fees, waste fees, water and wastewater fees | | Del av verk: | Kritisk juss 3/2021 |
|
|