| Innhold: | Sammendrag
Artikkelen tar for seg fire regler om psykiske avvikstilstanders betydning for rettslig handleevne: vergemålsloven § 22, den avtalerettslige ugyldighetslæren ved alvorlig sinnslidelse, arveloven § 41 annet ledd og skadeserstatningsloven § 1-3. Mer presist foretas en sammenlignende analyse av reglenes innhold og begrunnelse, for å vurdere om det er grunn til å skille mellom regelutformingen på tvers av rettsområdene. Sammenligningen viser at rettsreglene i stor utstrekning støter på de samme utfordringene knyttet til valg av grunnsyn, terminologi, bevisspørsmål og relevante avgrensningsvilkår, og det gis flere anbefalinger til regelutformingen.
Nøkkelord: rettslig handleevne
Abstract
This article examines four Norwegian legal rules where mental disorders are relevant to limited legal capacity: in the context of guardianship, contractual capacity, testamentary capacity, and tort law responsibility. More specifically, the article undertakes an internal comparative analysis of these rules, examining their substantive content and assumptions to evaluate the extent to which there is reason to distinguish between the rules’ design. The analysis shows that the law across contexts to a large extent faces similar challenges relating to the choice of ontological and epistemological assumptions, terminology, evidence, and legal requirements, and several recommendations for the rules’ design are provided.
Keywords: contract law, law of persons, law of succession, legal capacity, medical expert evidence, mental capacity, tort law |