| Innhold: | Sammendrag:
Artikkelen omhandler den forvaltningsrettslige læren om ugyldighet. Siktemålet er å klargjøre betingelsene for å anse enkeltvedtak som er beheftet med materielle, personelle eller prosessuelle feil, som ugyldige, i betydningen at vedtaket ikke gis virkning etter sitt innhold. Det argumenteres for at betingelsene best forstås med utgangspunkt i en dikotomi mellom feil som fører til ugyldighet hvis feilen kan ha innvirket på vedtakets innhold, og feil som i seg selv fører til at vedtaket skal anses som ugyldig. For begge kategorier feil gjelder at vedtaket etter omstendighetene vil kunne opprettholdes i henhold til særskilte regler om gyldighet. Det redegjøres inngående for gjeldende rett, og følger med det opp en tidligere artikkel i Kritisk juss hvor Forvaltningslovutvalgets forslag til ny regel om ugyldighet ble analysert og kritisert terminologisk, strukturelt og substansielt.
Nøkkelord: forvaltningsrett, forvaltningsloven, enkeltvedtak, feil, innvirkning,
gyldighet, ugyldighet
This article addresses the consequences of breaches of regulations in Norwegian administrative law, more specific the criteria for invalidity of individual administrative decisions. It is argued that the criteria are best understood as a dichotomy between errors that unconditionally result in invalidity of the decision and errors that must have affected the content of the decision for it to be invalid. Both criteria for invalidity are supplemented with additional criteria that render basically invalid decisions valid. The analysis clarifies what the law is and follows up on an article with critique of The Law Commission on the Public Administration Act proposal for a new rule on invalidity.
KEYWORDS administrative law, Norwegian Public Administration Act, individual
administrative decisions, errors, validity, invalidity |