| Tittel: | Helsedirektivet – et direktiv om pasientrettigheter eller om helsepolitikk? | | Ansvar: | Dag Seierstad | | Forfatter: | Seierstad, Dag  | | Materialtype: | Artikkel - elektronisk | | Signatur: | Kritisk juss | | Utgitt: | Oslo : Universitetsforlaget, 2009 | | Omfang: | S. 276-281 | | Serie: | Kritisk juss ; 3/2009 | | Note: | kritisk-juss/2009/3/artikkel/seierstad | | Innhold: | EU har ingen overnasjonal helsepolitikk. Det er fastslått i alle EU-traktater fra Roma-traktaten i 1957 til Nice-traktaten i 2000 – og for den del i forslaget til ny EU-traktat, den såkalte Lisboa-traktaten. Dessuten er EU et «samarbeid mellom suverene stater». Det forsikret Gro Harlem Brundtland oss om før folkeavstemningen i 1994. Statene samarbeider ikke om annet enn det de er blitt enige om å samarbeide om. Det er den beroligende meldinga til alle som kunne finne på å tro at det fins noen indre drivkrefter i EU-systemet som fører til at stadig mer må avgjøres «i Brussel».
En EU-borger som jobber i et annet land enn hjemlandet, har samme rett til helsetjenester i dette landet som landets egne innbyggere. Slik var det helt fra starten i EU – og slik er det nødvendig og bra at det er på et felles arbeidsmarked. Men fra 2004 har alle EU-borgere i prinsippet samme rett til helsetjenester i alle EU-land. Det er EF-domstolen som har bestemt at slik skal det være – uten at den på den tida hadde politis |
|
|