| Tittel: | Kravet om «dom» for tilleggserstatning : Ivaretas rettssikkerheten for voldsutsatte når skadevolder er død eller ukjent? |
| Ansvar: | Sofia-Madelen Myhra Olsen og Ingunn Kvernvold Myhre |
| Forfatter: | Olsen, Sofia-Madelen Myhra  / Myhre, Ingunn Kvernvold |
| Materialtype: | Artikkel - elektronisk |
| Signatur: | Kritisk juss |
| Utgitt: | Oslo : Universitetsforlaget, 2025 |
| Omfang: | S. 59-62 |
| Serie: | Kritisk juss ; 1/2025 |
| Emneord: | Rettssikkerhet / Voldsoffererstatning / Voldsofre |
| Stikkord: | Voldserstatningsloven (2022) / Voldserstatningsloven (2022) § 17 b / Voldserstatningsloven (2022) § 18 |
| Innhold: | Voldserstatningsloven har, både før og etter ikrafttredelsen i 2023, blitt møtt med gjennomgående kritikk for å svekke voldsutsattes rettigheter. Kritikken har ledet til at det skal foretas en ny evaluering av loven i i 2025 og 2026.
En særlig utfordring er kravet om «dom» i lovens § 18 annet ledd, som viderefører voldsoffererstatningsloven § 17b. Voldsutsatte som har fått avkortet voldserstatningen på bakgrunn av tidligere øvre beløpsgrenser, men som ikke har fått fastsatt et høyere beløp i dom, faller utenfor lovens ordlyd. Dette gjelder saker før 2021, da grensen på 60 G ble gitt tilbakevirkende kraft.
Når skadevolder er død eller ukjent, kan ikke den voldsutsatte rette krav mot skadevolder eller staten. Konsekvensen er at hen står uten mulighet til å få tilkjent tilleggserstatning, til tross for at ordningen er ment å kompensere for tidligere avkortning. Domskravet medfører dermed at rettssikkerheten for denne gruppen svekkes.
Loven bør revideres slik at det kan gjøres unntak når skadevolder er død eller ukjent. Dette vil gi flere voldsutsatte mulighet til å motta tilleggserstatning. |
| Del av verk: | Kritisk juss 1/2025 |