Tittel: | Folkerettspragmatisme | Ansvar: | Tor-Inge Harbo | Forfatter: | Harbo, Tor-Inge | Materialtype: | Artikkel - elektronisk | Signatur: | Kritisk juss | Utgitt: | Oslo : Universitetsforlaget, 2020 | Omfang: | S. 222-235 | Serie: | Kritisk juss ; 3/2020 | Emneord: | Folkerett / Klima / Migrasjon / Rettskildelære / Rettsteori / Rettsvitenskap | Note: | Open access. | Innhold: | Sammendrag Mens rettspragmatisk tenkning er godt etablert i norsk rett, kan det se ut som om norske jurister har valgt en mer formalistisk tilnærming til folkeretten. Etter å ha gjort kort rede for de teoretiske hovedretningene innenfor folkerettslig teori og påpekt fallgruven ved en for formalistisk tilnærming til folkeretten, lanserer forfatteren det han refererer til som «folkerettspragmatisme». En rettspragmatisk tilnærming til folkeretten skiller seg fra en realistisk tilnærming ved at den ikke stiller som krav til folkerettens gyldighet at den må være i overensstemmelse med (snevre) nasjonale interesser. Samtidig skiller folkerettspragmatismen seg fra en formalistisk tilnærming til folkeretten ved sitt sterke søkelys på konsekvensene av folkerettslige regler og anvendelsen av disse.
Nøkkelord: Folkerett, rettspragmatisme, rettsteori, FN, klimarett, migrasjonsrett
Abstract Legal pragmatism, whilst a dominant approach to national law, appears to have been neglected when Norwegian lawyers approach international law. After having briefly presented the major theoretical schools within international law, and in particular pointed out the deficiencies of the approach of the global formalists, the author introduced what he refers to as international law pragmatism. A legal pragmatic approach to international law focuses on the consequences of international law provisions and application of these, rather than their good intentions, at the same time as it does not link its normativity to interest-politics.
Keywords: International law, legal pragmatism, legal theory, UN, climate law, migration law | Del av verk: | Kritisk juss 3/2020 |
|
|