| Tittel: | Bærekraft i selskapsrapporter : Fra floskler og frivillighet til finansielt relevant og lovpålagt rapportering |
| Ansvar: | Kristian R. Andersen og Maria Gjølberg |
| Forfatter: | Andersen, Kristian R.  / Gjølberg, Maria |
| Materialtype: | Artikkel - elektronisk |
| Signatur: | Praktisk økonomi & finans |
| Utgitt: | Oslo : Universitetsforlaget, 2022 |
| Omfang: | S. 240-250 |
| Serie: | Praktisk økonomi & finans ; 3/2022 |
| Emneord: | Bærekraft |
| Stikkord: | ESG (environmental, social and governance) |
| Innhold: | Sammendrag
Et ordtak sier at veien til helvete er brolagt med gode intensjoner. Dette ordtaket oppleves utvilsomt som treffende når man leser selskapers bærekraftsrapporter, eller ESG-rapporter som er den mer moderne betegnelsen. Senest i mai 2022 uttalte Elon Musk at «ESG is a scam» (Musk 2022). Tidligere ble bærekraftsrapportering kategorisert som «ikke-finansiell rapportering», jamfør EU-direktiv 2014/95/EU («Non-Financial Reporting Directive», NFRD). De siste årene ser man imidlertid at «ikke-finansielle» faktorer i mange tilfeller har høyst finansielle konsekvenser: Selskaper med høye klimautslipp anses som mer risikoeksponerte investeringsobjekter, avsløring av menneskerettighetsbrudd får direkte betydning for aksjeprisen, diskriminering og manglende likestilling får ansatte til å gå til søksmål mot egen ledelse, samt at selskap med høy grønn innovasjonstakt opplever eventyrlig stigning i børsverdier. Denne artikkelen drøfter utviklingen i regulatoriske krav til bærekraftsrapportering og selskapers praksis over de siste tiårene. Formålet er å vise hvordan reguleringene har utviklet seg fra vage, sprikende opplysningskrav om selskapets negative påvirkning på miljø og samfunn, over til rapporteringskrav som skal sikre at investorer og analytikere får tilstrekkelig informasjon om hvordan ESG-faktorer kan påvirke selskapets fremtidige finansielle stilling.
Nøkkelord: selskapsrapportering, etterlevelse |
| Del av verk: | Praktisk økonomi & finans 3/2022 |