| Tittel: | Minstelønnslovene av 1918 og deres historie til 1925/26 | | Ansvar: | Harald Espeli | | Forfatter: | Espeli, Harald  | | Materialtype: | Artikkel - elektronisk | | Signatur: | Arbeidsrett | | Utgitt: | Oslo : Universitetsforlaget, 2024 | | Omfang: | S. 1-34 | | Serie: | Arbeidsrett ; 1/2024 | | Emneord: | Arbeidsrett / Historisk framstilling / Lønninger | | Stikkord: | Allmenngjøringsloven (1993) / Allmenngjøringsloven (1993) § 11 / Handelslønnsloven (1918) / Lov om industrielt hjemmearbeide (1918) | | Innhold: | Sammendrag
Lovregulerte minstelønninger har gjennom allmenngjøringsloven fra 1993 vært en del av norsk arbeidsliv siden 2004. Denne artikkelen retter søkelyset mot de to glemte minstelønnslovene av 1918: handelslønnsloven og loven om industrielt hjemmearbeid. Sistnevnte bygde på utenlandske forbilder, mens det i mindre grad var tilfellet for handelslønnsloven som skulle etablere minstelønnsbestemmelser for underordnede funksjonærer i de kommuner som ønsket det. Den kommunale innflytelsen over minstelønnslovenes operative betydning er et grunnleggende skille sammenlignet med dagens nasjonale minstelønnsreguleringer. Begge lover tok sikte på å hjelpe underbetalte, uorganiserte eller svakt organiserte arbeidstakere – arbeidstakerbegrepet fantes da knapt – til å oppnå en levelønn eller et minimums inntektsnivå. Artikkelen viser hvor krevende det var rettslig, organisatorisk og kontrollmessig å etablere minstelønnsreguleringer i en del av arbeidslivet uten moderne fagforeninger og med arbeidsgivere som ikke ønsket kollektive avtaler.
Nøkkelord: minstelønnslovgivning funksjonærer industrielt hjemmearbeid lønnsnemnder | | Del av verk: | Arbeidsrett 1/2024 |
|
|