Innhold: | For å gi universitetene og høyskolene større insentiver til å sørge for at oppfinnelser gjort av deres ansatte ble kommersialisert, ble det såkalte «lærerunntaket» i lov om oppfinnelser gjort av arbeidstakere opphevet i 2002. Etter denne lovendringen kan universiteter og høyskoler, med noen reservasjoner, kreve at vitenskapelig ansatte overfører til dem rettighetene til patenterbare oppfinnelser de måtte gjøre i sitt arbeid, i samme grad som andre arbeidsgivere kan det. Til gjengjeld har de ansatte som overfører slike rettigheter, en preseptorisk rett til «rimelig godtgjøring» etter lovens § 7. Mange universiteter og høyskoler, herunder Universitetet i Oslo, har etter lovendringen utarbeidet «politikker» (‘policies’) for håndtering av immaterialrettigheter og egne enheter for å stå for kommersialiseringen (for UiOs del Inven2 AS). Dommen i HR-2020-2017-A gjaldt en stipendiat ved Det odontologiske fakultet, A, som fikk PhD-graden i 2010. Som ledd i sitt doktorgradsarbeid hadde hun dyrket benceller i en vannoppløselig cellulosegel ved navn Histocare. |