| Tittel: | Prinsipielle avklaringer om «urbant jordskifte» – HR-2019-1152-A |
| Ansvar: | Geir Stenseth |
| Forfatter: | Stenseth, Geir  |
| Materialtype: | Artikkel - elektronisk |
| Signatur: | Nytt i privatretten |
| Utgitt: | Oslo : Cappelen Damm Akademisk, 2019 |
| Omfang: | S. 11-12 |
| Serie: | Nytt i privatretten ; 4/2019 |
| Emneord: | Fast eiendom / Jordskifte |
| Stikkord: | HR-2019-1152-A / Jordskifteloven (1979) / Jordskifteloven (2013) / Jordskifteloven (2013) § 3-18 / Jordskifteloven (2013) Kap 3 |
| Innhold: | Reglene om såkalt «urbant jordskifte» kom inn i jordskiftelovgivningen for om lag 13 år siden (ved lov 12. mai 2006 nr. 15, som trådte i kraft 1. januar 2007). Et hovedformål var å effektivisere fortettingsprosessene i byområder, ved å åpne for å gjennomføre reguleringsplaner på tvers av motstand fra enkeltgrunneiere, uten å gå veien om tradisjonell ekspropriasjon. Samtidig ville man bøte på noen situasjoner der reguleringsplanen som sådan kunne lede til urimelige fordelingseffekter grunneiere imellom. Den verdi økningen som ble skapt gjennom plangjennomføringen, skulle fordeles etter det utbyggingspotensial den enkelte eiendom hadde før det aktuelle planvedtaket. Disse prinsippene har stått uendret siden vedtakelsen i 2006, og er nå å finne i lov 21. juni 2013 nr. 100 om fastsetjing og endring av eigedoms- og rettshøve på fast eigedom m.m. (jordskiftelova), se kapittel 3 V Fordeling av planskapt netto verdiauke [og § 3-18 Vern mot tap]. |
| Del av verk: | Nytt i privatretten 4/2019 |