| Tittel: | Fremleggelse av bevis som inneholder forretningshemmeligheter : Høyesterett følger opp EFTA-domstolen – og menneskerettighetene trekkes inn | | Ansvar: | Harald Irgens-Jensen | | Forfatter: | Irgens-Jensen, Harald  | | Materialtype: | Artikkel - elektronisk | | Signatur: | Nytt i privatretten | | Utgitt: | Oslo : Institutt for privatrett, Universitetet i Oslo, 2025 | | Serie: | Nytt i privatretten ; 14/2025 | | Emneord: | Bevis / Forretningshemmeligheter | | Stikkord: | EMK - Artikkel 6 - Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter / Markedsføringsloven (2009) § 25 / Tvisteloven (2005) § 22-10 | | Innhold: | I våres omtalte Nytt i Privatretten to avgjørelser fra EFTA-domstolen om hvordan domstolene kan gå frem dersom en part nekter å legge frem bevis som angivelig inneholder forretningshemmeligheter. Det rettslige rammeverk er tvisteloven § 22-10, som lyder:
En part eller et vitne kan nekte å gi tilgang til bevis som ikke kan gjøres tilgjengelig uten å røpe en forretningshemmelighet. Retten kan likevel gi pålegg om at beviset skal gjøres tilgjengelig når den etter en avveining finner det påkrevd.
Høyesterett har nå avgjort fremleggelsesbegjæringen i den ene saken – «Elmatica». Den gjaldt som kjent et søksmål hvor det ble hevdet at en tidligere ansatt i Elmatica AS hadde etablert konkurrerende virksomhet i strid med lojalitetsplikten i arbeidsforhold, generalklausulen om god forretningsskikk (markedsføringsloven § 25) og forretningshemmelighetsloven. Saksøkeren krevde at de saksøkte – den tidligere ansatte og dennes nye arbeidsgiver – fremla en såkalt «SkatteFUNN»-søknad som angivelig skulle dokumentere at de saksøkte hadde utnyttet Elmaticas forretningshemmeligheter. De saksøkte hevdet imidlertid at søknaden inneholdt deres forretningshemmeligheter og derfor ikke kunne fremlegges etter tvisteloven § 22-10. Både tingretten og lagmannsretten gav de saksøkte medhold og nektet å etterkomme begjæringen. Begge domstolene hadde lagt vekt på at bevisverdien av søknaden syntes å være liten. Verken tingretten eller lagmannsretten innhentet det omtvistede dokumentet før de behandlet spørsmålet om fremleggelse. Fremleggelsesspørsmålet ble anket til Høyesterett, og som beskrevet i vår tidligere meddelelse i Nytt i Privatretten, besluttet saksforberedende dommer å stille noen nærmere spørsmål til EFTA-domstolen for å avklare hvilken betydning EØS-retten hadde for tolkningen av tvistelovens regel. Et sentralt spørsmål var om nasjonale domstoler har plikt til å innhente og gjennomgå omtvistede bevis som kan inneholde forretningshemmeligheter, for å vurdere om disse bevisene skal føres i rettergangen, eller om det er tilstrekkelig at de nasjonale domstolene har en skjønnsmessig adgang til å innhente de aktuelle bevisene før de tar stilling til om de skal gjøres til del av saken eller ikke. | | Del av verk: | Nytt i privatretten 2025 |
|
|