| Tittel: | Arveplanlegging og særkullsbarn. To lagmannsrettsdommer : Gulating 5. oktober 2012 (LG-2011-155472), Gulating 10. juli 2012 (LG-2011-122688) |
| Ansvar: | Peter Hambro |
| Forfatter: | Hambro, Peter  |
| Materialtype: | Artikkel - elektronisk |
| Signatur: | Nytt i privatretten |
| Utgitt: | Oslo : Cappelen Damm Akademisk, 2013 |
| Omfang: | S. 4-6 |
| Serie: | Nytt i privatretten ; 1/2013 |
| Emneord: | Arverett / Særkullsbarn |
| Stikkord: | Arveloven (1972) § 10 / Arveloven (1972) § 33 / Arveloven (1972) § 45 / Arveloven (1972) § 49 / Arveloven (1972) § 58 / LG-2011-122688 / LG-2011-155472 |
| Innhold: | Gulating 5. oktober 2012 (LG-2011-155472)
Felles testament var ikke et gjensidig testament, men etter tolking kom lagmannsretten til at gjenlevende ikke kunne endre testamentet til skade for førstavdødes arvinger.
Gulating 10. juli 2012 (LG-2011-122688)
Fakta
D hadde to voksne barn og inngikk registrert partnerskap med C i 1993. D og C ble senere separert, men flyttet så sammen igjen. I 2004 hadde D og C opprettet testament og arvepakt. I testamentet var det først bestemt at «alt vi etterlater oss skal tilfalle lengstlevende». Videre var det bestemt at ved lengstlevendes død skulle så vel arven etter førstavdøde som lengstlevende tilfalle D’s livsarvinger med unntak av en dødsrisikoforsikring som skulle gå til C’s nevøer og nieser hvis han ble lengstlevende. |
| Del av verk: | Nytt i privatretten 1/2013 |