Søk i bibliotekbasen til NVE
  • Portal
  • Søk
    v
  • Mine lån
  • Utlån
  • Innlevering
  • Gi vurdering
  • Reserver
  • Fjernlån
  • Marcdata
  • RIS
Tittel:Transport av finpartikulært materiale til Holandsfjorden og Nordfjorden : oppdragsrapport
Ansvar:Jim Bogen, Truls Erik Bønsnes og Hans Christian Olsen
Forfatter:Bogen, Jim / Bønsnes, Truls Erik / Olsen, Hans Christian
Materialtype:NVEs utgivelser
Signatur:556(05)
Utgitt:Oslo : NVE, 1998
Omfang:27 s. - ill.
ISBN/ISSN:1501-2840
Klassenummer:556.53
Serie:NVE Dokument ; 1998:15
Emneord:Sedimentkilder / Vannkraftverk / Vannkvalitet
Innhold:Rapporten presenterer resultater fra de av målestasjonene i Svartisen kraftverk som drenerer til Holandsfjorden/Nordfjorden og sammenlikner disse med tilsvarende målestasjoner før kraftverket kom i drift.De etablerte målestasjonene i Svartisen kraftverk, Engabre kammer og Engabreelv er pålagt i henhold til vassdragsreguleringsloven, men er også velegnede til å overvåke sedimentkonsentrasjonene i fjorden. I tillegg er det foreslått noen nye målestasjoner for bedre å kunne spore opp sedimentkildene.Den totale transporten til Holandsfjorden/ Nordfjorden er målt og beregnet til 6270 tonn under naturlige forhold (1987). På basis av data fra Engabreelva kan middelet for årene 1970 - 81 beregnes til 8360 tonn for samme fjordområde. I årene etter igangsetting av Svartisen kraftverk: 1995 - 1997 ble transporten ved kraftstasjonen målt til henholdsvis 30890 tonn, 29045 tonn og 5239 tonn. I 1997 var partikkelkonsentrasjonen noe lavere enn tidligere år, men antall driftsdgn var også færre. Den organiske transpor
ten var forholdsvis lav med hhv 1719 tonn, 1209 tonn og 342 tonn i de samme årene. En viktig faktor som medvirker til at sedimenttransporten nå oppfattes som forurensning, er at kornfordelingen på suspensjonsmaterialet har endret seg. Leirinnholdet i suspensjonsmaterialet, som ble tilført indre del av Nordfjorden, har økt fra 10 % under naturlige forhold til 50 - 60 % etter at kraftverket kom i drift. Kornfordelingen kan imidlertid variere i perioder og ligger nær den opprinnelige i perioden med stor tilførsel fra Engabreen. Måling av siktedyp innerst i Nordfjorden viser en signifikant korrelasjon med suspensjonstransport i kraftverket på lokalitet 1 og H1O. På lokalitet 1 gir en reduksjon i transport fra 200 tonn/ døgn til 10 tonn /døgn en økning i siktedypet fra 0.6 m til ca 4 m. På lokalitet 5 vil den samme endringen gi variasjon i siktedypet mellom 3m og 8m. På lokalitet H1O i utløpsoset av kraftverket vil en tilsvarende reduksjon i transport ikke føre til noen markert forbedring i siktedyp. Ved suspensjo
nstransport under 40 tonn/ døgn viser datamaterialet et siktedyp større enn l m ved samme lokalitet. I ytre del av Holandsfjorden (lokalitet 6 ) gir transport opp mot 250 tonn/ døgn et siktedyp på rundt 4m. Spredningen i siktedyp har sannsynligvis sammenheng med at kornstørrelsen varierer når kildene forandres. Finfordelt materiale svekker lyset mer enn større partikler. På lange avstander fra kraftverket vil også vind, strøm og tilførsel fra andre kilder føre til at det ikke blir en direkte korrelasjon mellom siktedyp og suspensjonstransport i kraftverket. Relasjonene mellom transporten i kraftverket og siktedypet i fjorden vil sannsynligvis ikke endres mye i framtiden, hvis spredningsforholdene forblir de samme. Denne relasjonen kan dermed benyttes til å drøfte forventet utvikling i forskjellige situasjoner. Bidragene fra forskjellige sedimentkilder varierer gjennom året og endrer seg også med kraftverkets manøvrering.
Eier:NVE
Eksemplar:2. (2 tilgjengelige)


EksemplarStatusNoteEierPlasseringBindHylleFrist
Ex1TilgjengeligNVENVE556(05)
Ex2TilgjengeligNVENVE556(05)
Vurdering:
URL:https://publikasjoner.nve.no/dokument/1998/dokument1998_15.pdf