| Tittel: | Grunnlovens autonomi: om forholdet mellom nasjonale og internasjonale menneskerettigheter | | Ansvar: | Tor-Inge Harbo | | Forfatter: | Harbo, Tor-Inge  | | Materialtype: | Artikkel - elektronisk | | Signatur: | Lov og Rett | | Utgitt: | Oslo : Universitetsforlaget, 2018 | | Omfang: | S. 537-557 | | Serie: | Lov og rett ; 9/2018 | | Emneord: | Menneskerettigheter | | Stikkord: | Grunnloven § 104 | | Note: | 10.18261/issn.1504-3061-2018-09-03 | | Innhold: | Høyesterett har i de seneste tiår gått svært langt i å tilpasse norsk rett til det europeiske/internasjonale menneskerettighetsregimet. Nyere eksempler på denne internasjonalistiske tilnærmingen er Høyesteretts tolkning av «barnets beste»-normen i Grunnloven § 104 og forsøket på å innfortolke en forholdsmessighetsbegrensning i enkelte grunnlovsbestemmelser. Etter forfatterens syn rokker grunnlovfestingen av rettighetskatalogen i 2014 og Stortingets avvisning av en forholdsmessighetsbegrensning i Grunnloven ved Høyesteretts internasjonalistiske tilnærming til norsk rett. Ved Grunnlovfestingen av menneskerettighetskatalogen åpnes det opp for et tosporet menneskerettighetsløp – et nasjonalt og et internasjonalt. Dersom Grunnloven og grunnlovgivers uttalelser skal tas på alvor, må domstolene i større grad ta hensyn til samfunnets interesse når den avgjør saker som har med menneskerettighetene å gjøre. Det vil i mange tilfeller nødvendigvis innebære at Høyesterett må våge å utfordre den individfokuserte t |
|
|