| Tittel: | Grunnloven på norsk tegnspråk | | Ansvar: | Marte Kvinnegard | | Forfatter: | Kvinnegard, Marte  | | Materialtype: | Artikkel - elektronisk | | Signatur: | Lov og rett | | Utgitt: | Oslo : Universitetsforlaget, 2025 | | Omfang: | S. 151-152 | | Serie: | Lov og rett ; 3/2025 | | Emneord: | Gjesteleder / Lederartikkel | | Stikkord: | Grunnloven | | Innhold: | Grunnloven finnes på bokmål og nynorsk, og den er oversatt til engelsk. Derimot finnes ikke Grunnloven på norsk tegnspråk. Det bør vi gjøre noe med.
Tegnspråk er ikke internasjonalt, og det finnes mange forskjellige tegnspråk i verden. Norsk tegnspråk er et visuelt språk, med egen grammatikk som er forskjellig fra norsk skriftspråk. Det norske tegnspråket brukes av cirka 10 500 personer, og kan være førstespråket til døve, hørselshemmede og hørende barn av døve foreldre. Tegnspråkbrukere har rett til å lære, møte og bruke språket sitt. Språklova § 7 slår fast at norsk tegnspråk er det nasjonale tegnspråket i Norge, og at som språklig og kulturelt uttrykk er norsk tegnspråk likeverdig med norsk. Dette betyr at norsk tegnspråk er et språk, en kulturbærer og et identitetsmerke på samme måte som norsk. Norsk tegnspråk er et av flere minoritetsspråk i Norge som endelig har fått offisiell status gjennom språklova. Ifølge språklova § 1 og FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) artikkel 21 har offentlige organer ansvar for å verne og fremme norsk tegnspråk. Offentlige organer som Stortinget og regjeringen har derfor plikt til å sikre tilgang til norsk tegnspråk og aktivt styrke norsk tegnspråk. Dette tilsier også at Grunnloven bør være tilgjengelig på norsk tegnspråk. | | Del av verk: | Lov og rett 3/2025 |
|
|