Tittel: | Kontinentalsoklene i Norges fire avtaler med EU | Ansvar: | Tarjei Bekkedal og Mads Andenæs | Forfatter: | Bekkedal, Tarjei / Andenæs, Mads  | Materialtype: | Artikkel - elektronisk | Signatur: | Lov og rett | Utgitt: | Oslo : Universitetsforlaget, 2025 | Omfang: | S. 291–313 | Serie: | Lov og rett ; 5/2025  | Emneord: | EU / EØS / Kontinentalsokkelen / Vitenskapelig publikasjon | Innhold: | Sammendrag EØS-avtalens anvendelsesområde fastlegges etter funksjonelle kriterier som i EU-retten. Rekkevidden sammenfaller med EØS-medlemsstatenes suverenitet og jurisdiksjon. EØS-avtalen anvendes på samme måte på alle EØS-landenes kontinentalsokler. I denne artikkelen underbygger vi standpunktet ved å analysere avtalene om EU-medlemskap fra 1972 og 1994, Frihandelsavtalen mellom Norge og EF fra 1973, EØS-avtalen – og regjeringens redegjørelser for disse fire avtalene til Stortinget. Stortingsflertallet har vært kjent med EU-rettens funksjonelle tilnærming. Denne ligger til grunn for samtlige av Norges avtaler, både som rettslig premiss, og som politisk ønsket. Ingen av Norges fire avtaler med EU oppstiller en geografisk avgrensning. Alle kommer etter vanlig tolkning til anvendelse på norsk kontinentalsokkel. Strategien som ligger til grunn for Norges standpunkt, ble utpenslet av Jens Evensen i 1971. Konsekvent og uten unntak har skiftende regjeringer og stortingsflertall holdt fast ved den, helt frem til nytolkingen i Stortingsmelding nr. 5 (2012–2013) om at EØS-avtalen skal gjelde på EU-statenes kontinentalsokler, men ikke tilsvarende på soklene til EFTA-statene Norge og Island. Nøkkelord: funksjonelt anvendelsesområde | Del av verk: | Lov og rett 5/2025 |
|
|