| Innhold: | Artikkelen omhandler spørsmålet om i hvilken grad en dommer bør anses inhabil på grunn av sine tidligere uttalelser i juridisk litteratur. Forfatteren drøfter den siste kjennelsen på området, HR-2022-1959-A, samt synspunkter fremført i juridisk teori. Forfatterens hovedsynspunkt er at terskelen for å anses inhabil er lagt noe for høyt når det gjelder dommere som har uttalt seg om juridiske spørsmål som skal behandles for domstolen. Argumentene om at dommeren evner å revurdere sitt standpunkt, og at det er nyttig at dommere skriver juridisk litteratur, er etter forfatterens oppfatning tillagt for stor vekt. Samtidig er argumentet om at borgeren skal ha tillit til at det skjer upartisk behandling, noe underspilt i Høyesteretts praksis. Et kjernepunkt i artikkelen er at lovanvendelsen i en ny sak kan nødvendiggjøre revisjon av tidligere inntatte juridiske standpunkt. Det anses derfor etter omstendighetene som uheldig at nettopp den som offentlig har målbåret det tidligere standpunkt, er dommer i den nye saken.
Nøkkelord: forfatterdommer upartisk |