| Tittel: | Straffeprosessen, lovgiver og legalitetsprinsippet | | Ansvar: | Ørnulf Øyen | | Forfatter: | Øyen, Ørnulf  | | Materialtype: | Artikkel - elektronisk | | Signatur: | Lov og rett | | Utgitt: | Oslo : Universitetsforlaget, 2023 | | Omfang: | S. 546–548 | | Serie: | Lov og rett ; 9/2023 | | Emneord: | Lederartikkel / Legalitetsprinsippet / Lovgivning / Straffeprosess | | Stikkord: | Grunnloven § 113 / Straffeprosessloven (1981) | | Innhold: | Straffeprosessloven er fra 1981, men mye av den tenkning som ligger til grunn for loven bygger på arbeidet til Straffeprosesslovkomiteen, som gav sin innstilling i 1969. Siden den gang har det skjedd store endringer, ikke minst på områder av betydning for etterforsking av straffesaker. Det konstitusjonelle legalitetsprinsippet og lovkravet i EMK artikkel 8 forstås strengere enn før. Videre har det funnet sted en teknologisk revolusjon. Lovgiver har bare i begrenset grad supplert og endret straffeprosessloven for å sikre at reguleringen av politiets metoder holder tritt med teknologiske endringer og de krav til rettslig regulering menneskerettighetene stiller. Tre eksempler fra de senere år kan nevnes:
Ransaking av digitale lagringsenheter med sikte på beslag av informasjon som kan utgjøre bevis er etter hvert blitt dagligdags for politiet. En utfordring oppstår der lagringsenheten inneholder eller kan inneholde beslagsfri informasjon, typisk korrespondanse med advokat. I straffeprosessloven er utfordringen bare delvis regulert, og lovreguleringen er mangelfull og utdatert. I HR-2017-111-A påpekte Høyesterett at regelverket «ikke [er] tilpasset den teknologiske utviklingen» og at «[n]ærmere regulering i lov og forskrift synes nærliggende» (avsnitt 48). Tre år senere ble Norge domfelt av EMD i Saber-saken. Riksadvokaten reagerte umiddelbart ved å opprette en egen enhet i politiet og en instruks for enheten om saksbehandling og taushetsplikt. I HR-2022-1317-A godtok Høyesterett den etablerte løsningen. Men det er lite tilfredsstillende at separeringsprosessen ikke er helhetlig og presist regulert i lov eller forskrift. Forut for dommen i Saber-saken engasjerte Justisdepartementet professor Inger Marie Sunde til å utrede temaet ransaking av og beslag i «data». Utregningen ble avgitt sommeren 2021, men er foreløpig ikke sendt på høring. | | Del av verk: | Lov og rett 9/2023 |
|
|