| Innhold: | I et obiter dictum la Høyesterett i HR-2021-797-A til grunn at straffeloven § 27 om objektiv foretaksstraff ikke lenger kan tas på ordet av hensyn til EMK. Det kreves ordinær uaktsomhet hos en person som representerer selskapet, sier Høyesterett. Synspunktet er begrunnet i en uttalelse om «mental link» ved straff i EMDs storkammerdom i G.I.E.M. mfl. mot Italia fra 2018. Forfatteren gjør gjeldende at det ikke er tilstrekkelige holdepunkter for å forstå «mental link» slik. Betydningen av uttalelsen må fastlegges i lys av hva G.I.E.M. dreide seg om, og hva storkammeret ellers gir uttrykk for i dommens premisser. Disse forholdene taler med tyngde for at «mental link» ikke kan forstås som et generelt krav om at EMK nå forutsetter skyld ved straff. EMK krever etter langvarig EMD-praksis at objektive straffebud praktiseres innenfor rammene av en forholdsmessighetsstandard. G.I.E.M. endrer ikke på dette; den viderefører denne læren, og etterfølgende praksis bekrefter at den står ved lag. Forfatteren viser også at verken Høyesteretts dom eller G.I.E.M. kan tas til inntekt for at forvaltningssanksjoner som anses som straff iht. EMK, og som ilegges på objektivt grunnlag, heretter må praktiseres slik at subjektiv skyld er en forutsetning. Også her gjelder et krav om forholdsmessighet, og etter EMDs praksis skal det mindre til før kravet er oppfylt utenfor området for ordinær straff.
Nøkkelord: objektiv foretaksstraff, HR-2021-797-A, G.I.E.M. mfl. mot Italia, mental link», forvaltningssanksjoner |