| Tittel: | Norge og ACER: et lykkelig ekteskap, tross alt? | | Ansvar: | Julius Rumpf | | Forfatter: | Rumpf, Julius  | | Materialtype: | Artikkel - elektronisk | | Signatur: | Lov og rett | | Utgitt: | Oslo : Universitetsforlaget, 2025 | | Omfang: | S. 648–669 | | Serie: | Lov og rett ; 9/2025 | | Emneord: | Energi / EØS / Kraftmarkedet / Vilkår / Vitenskapelig publikasjon | | Stikkord: | Grunnloven § 115 / Grunnloven § 26 / HR-2023-2030-P (ACER) | | Innhold: | EU-energibyrået ACER er politisk omstridt i Norge. Rettslig nådde motstanden sitt klimaks i ACER-saken, hvor Høyesterett i plenum slo fast at Stortinget kunne samtykke til tredje energipakke og Norges tilslutning til ACER med alminnelig flertall, i tråd med læren om «lite inngripende myndighetsoverføring» (HR-2023-2030-P). Statsrettslig er det dermed på det rene at Norges deltakelse i EUs energisamarbeid per i dag er innenfor Grunnlovens rammer. Selv om det ikke var noe drømmebryllup, er Norge og ACER altså gyldig viet. Men som regjeringsbruddet i anledning EUs Ren energi-pakke vinteren 2025 viser, er motstanden fortsatt sterk. Dette aktualiserer spørsmålet om hva Norge egentlig har sagt ja til. Også etter ACER-dommen er det flere viktige ubesvarte EØS- og EU-rettslige spørsmål ved tilslutningen til ACER som fortjener en drøftelse. Denne artikkelen retter søkelyset mot ACERs kompetanse til å vedta bindende regler for kraftmarkedet, som reiser viktige EU-rettslige spørsmål om delegering. Samtidig medfører ACER-tilslutningsmodellen at disse reglene får virkning i Norge uten innlemmelse i EØS-avtalen, mens rettsbeskyttelsen er svakere enn i EU. Tilknytningsmodellen bør forbedres for å gjøre «ekteskapet» mellom Norge og ACER vellykket.
Nøkkelord: ACER, EU-byråer, Ren energi-pakke vilkår og metoder, kraftmarked | | Del av verk: | Lov og rett 9/2025 |
|
|