| Tittel: | Tvisteloven § 22-5 – Rekkevidden av bevisforbudet for advokater |
| Ansvar: | Henrik Hagberg og Henrik Møinichen |
| Forfatter: | Hagberg, Henrik  / Møinichen, Henrik |
| Materialtype: | Artikkel - elektronisk |
| Signatur: | Lov og rett |
| Utgitt: | Oslo : Universitetsforlaget, 2023 |
| Omfang: | S. 49–69 |
| Serie: | Lov og rett ; 1/2023 |
| Emneord: | Advokater / Bevis / Taushetsplikt |
| Stikkord: | Advokatloven (2022) § 32 / HR-2014-1775-A / HR-2019-2168-U (Skriftlige vitneforklaringer) / Rt-2014-773 / Tvisteloven (2005) § 20-5 |
| Innhold: | Bevisforbudet i tvisteloven § 22-5 innebærer at flere dokumenter en advokat medvirker til eller mottar, ikke kan føres som bevis med mindre klienten samtykker. Et samtykke kan gis eksplisitt eller ved konkludent adferd, for eksempel ved at et dokument undergitt bevisforbud tilbys som bevis (implisitt samtykke). Hva skal til for at slike dokumenter er omfattet av bevisforbudet og at en fremleggelse anses som et samtykke som også omfatter øvrige bevis? Hva er virkningen av et forbehold om rekkevidden av et samtykke ved bevisfremleggelsen? Kan et samtykke tilbakekalles, og hva blir i så fall virkningen av et slikt tilbakekall? Problemstillingene vil bli belyst ved utvalgte typetilfeller: skriftlige vitneforklaringer, ekspertrapporter og kommersielle avtaler som advokater kan ha medvirket til, samt e-postkorrespondanse med advokat som kopiadressat. Redegjørelsen vil blant annet belyse at et dokument kan gå over fra å være underlagt bevisforbud til ikke lenger å være det, med den konsekvens at det i utgangspunktet også må fremlegges i henhold til en parts bevistilgangsplikt.
Nøkkelord: advokaters taushetsplikt bevisforbud bevistilgang edisjonsplikt samtykke |
| Del av verk: | Lov og rett 1/2023 |