| Innhold: | EU-domstolen konkretiserer i TimePartner-saken vilkårene i vikarbyrådirektivet for at tariffavtaler kan gjøre unntak fra det generelle likelønnsprinsippet. EU-domstolen klargjør hva som menes med «overordnet beskyttelse av vikarer», som tariffavtaler i henhold til direktivets artikkel 5 (3) må respektere, gir nærmere kriterier for å vurdere når den påkrevde beskyttelsen er tilstrekkelig effektiv, og klargjør også rekkevidden av domstolskontrollen ved bruken av denne unntaksmuligheten.11. Denne artikkelen er et resultat av CENTENOL-prosjektet ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen. CENTENOL har mottatt finansiering fra Norges forskningsråd (prosjektnummer 341224).
Nøkkelord: innleie, likelønn, generelt beskyttelsesnivå, tariffautonomi, vikarbyrådirektivet |